Postphenomenology and deep-water archaeology: A postphenomenological study on the relationship between archaeologists, technology, perception and praxis.

Abstract

Dyp-vanns arkeologi er høy teknologisk disiplin som er avhengig av marin teknologi. Robotikk og visualisering teknologier blir brukt til å tilgjengelig gjøre kulturminner som fins under dybde som er lov med SCUBA dykking i Norge. Dette fører til teoretiske spørsmål når det kommer til implikasjoner og potensiale av teknologi ved persepsjon og praksis. Målet med oppgaven er da å introduserer postfenomenologi inn i arkeologi, som et verktøy for å skape diskusjoner rundt implikasjoner av teknologi. Fokusområdet er dyp-vanns arkeologi i et postfenomenologisk perspektiv.

Problemstillingen for denne oppgaven er som følger: Hvordan kan postfenomenologi hjelpe oss i forståelsen av forholdet mellom arkeologer, teknologi, persepsjon og praksis?

Fra et postfenomenologisk perspektiv har ingen teknologier "essens" når de blir brukt i praksis. Teknologier kan derfor ikke bli separert fra sine bruks-kontekster eller kulturelle kontekster. Teknologier i dyp-vanns arkeologi fungerer som medierende som transformerer verden på spesifikke måter som et resultat ikke-nøytralitet. Med ikke-nøytralitet følge forsterkende/reduserende strukturer som transformere verden ved å forsterke dimensjoner samtidig som den reduserer andre. Ved å gjennomføre denne prosessen, kan teknologi synliggjøre det som er utenfor menneskelige persepsjon.

Jeg bruker en deskriptiv analyse for å vise hvordan teknologier fungerer gjennom forsterkende/ reduserende strukturer, og slik påvirker praksisen i dyp-vanns arkeologi. Dyp-vanns arkeologer bruker hermeneutiske strategier for å oppnå ønskelige visuelle resultater. Denne delen av praksisen blir en forlengelse av den allerede eksisterende hermeneutiske, visuelle praksisen i arkeologi øvrig. Ved å bruke denne teorien, kan en få en bedre forståelse av hvordan teknologi påvirker dyp- vanns arkeologers persepsjon og praksis. Postfenomenologi tvinger oss til å vurdere hva som bli konstruerer og konstituerer persepsjon og praksis.

Deep-water archaeology is highly technological, as it is reliant on marine technology such as robotics and imaging technologies to access cultural heritage that is below scuba diving depth in Norway. This leads to several theoretical questions concerning the consequences and potential of technology on perception and praxis. The main aim of this thesis is to introduce postphenomenology to archaeology as a tool to discuss the consequences of technology. The focus is to explore deep-water archaeology in a postphenomenological perspective.

The research question for this thesis is as follows: How can post-phenomenology help us in the understanding of how technology affects the archaeologist perceptions and praxis in deep-water archaeology?

From a postphenomenological perspective, the technologies have no “essence” one taken into praxis and can therefore not be separated from its use contexts- or in other cultural contexts. Technologies in the field of deep-water archaeology work as mediators that transforms the world in specific ways as a result of non-neutrality. With non-neutrality follows amplification/reduction structure, which transforms the world by amplifying some dimensions while reducing others. By doing this, we can bring into the human perceptual field what is unseen and unreachable by us with the use of technology.

I utilize a descriptive analysis to come with an explanation of how the technologies work within the framework of perception and amplification/reduction structure and how it is forming the praxis in deep-water archaeology. Deep-water archaeologists use hermeneutical strategies to achieve desired visualizations, which is already a continuation of the inherent visual hermeneutical praxis in archaeology. By applying this theory, one can better understand how technology affects archaeologist’s perception and praxis in deep-water archaeology. Postphenomenology forces us to consider what creates and constitutes our perception and praxis.