Det individuelle uttrykket: En stilistisk analyse av menneskefigurer

Abstract

Det at vi mennesker er så forskjellige gjør at måten vi uttrykker oss på - også vil være forskjellig. I denne masteroppgaven undersøker jeg hvorvidt det er mulig eller ikke mulig å identifisere stilistisk likhet mellom menneskefigurer i bergkunsten. Jeg ser på menneskefigurenes konstruksjonsmåter med utgangspunkt i tre ulike nivåer: gestalt, type og stil. Bergkunsten har lenge vært tilknyttet overordnede teoretiske tolkninger - men man har ikke sett bergkunsten som et rent estetisk uttrykk. Jeg går derfor nærmere inn på diskusjoner knyttet til bergkunstbegrepet, og diskuterer om estetiske perspektiver kan åpne opp for nye måter å se bergkunsten. Det individuelle uttrykket i bergkunsten er formet av mennesker som levde på en annen måte enn vi gjør i dag, men det å uttrykke seg selv med ulike materialer og teknikker er et tidløst fenomen. Det at individuelle uttrykk er mulig å studere uavhengig av den kulturelle konteksten, gjorde at jeg valgte å se nærmere på hvordan mennesker uttrykker seg i vår nære fortid. Jeg har alltid hatt et behov for å uttrykke meg selv kreativt med penselen eller blyanten, og valgte derfor å undersøke i hvilken grad min egen stil har endret seg med tiden. Det er fortsatt mennesker som uttrykker seg selv i det offentlige rommet – derfor trekker jeg inn graffiti for å undersøke potensialet som ligger i studier av individuelle uttrykk i det offentlige rommet, samtidig som jeg har sett på analogien mellom graffiti og tatovering for å vise hvordan ulike teknikker, også vil gi forskjellige uttrykk. Den stilistiske analysen av menneskefigurene viser at menneskelige representasjoner i bergkunsten viser stor variasjon i måten de er konstruert - men at det også foreligger noen likhetstrekk mellom enkelte figurer som opptrer på samme bergkunstpanel, samtidig som enkelte menneskefigurer ser ut til å være plassert i forhold til mikrotopografien. Studien av kunst i vår nære fortid og sammenligningen av egen kunst viser at det ligger et potensiale som kan gi oss en økt innsikt i hvordan vi uttrykker oss som mennesker og hvordan kunsten gjenspeiler kulturen vi er en del av.

The fact that human beings are so different from each other, makes the way we express ourselves – different. In this master’s thesis I explore whether or not it is possible to identify stylistic similarities between human figures represented in rock art. The analysis is based on three different levels: gestalt, type and style. Rock art research have for a long time been associated with overall theoretical interpretations, yet rock art has not been seen as a purely aesthetic expression. I therefore go deeper into discussions related to the term «rock art» to discuss whether aesthetic perspectives have the potential to open up new ways to view the aesthetics of rock art. The individual expression that is visible in rock art was once shaped by people who lived in a completely different way than we do – yet expressing oneself using different materials and techniques is what I see as a timeless phenomenon. The fact that individual expressions is possible to study, regardles of the cultural context, made me choose to look closer at how people express themselves in our resent past. I have always had the need to express myself creatively – and therefore I decided to examine the extent to which my own style has changed with time. Today there are still people that express their individuality in public spaces – which is why I chose to explore the potential that lies in studies of contemporary archaeology, comparing the art of tattooing with graffiti to illustrate how using different techniques gives a different expression. The stylistic analysis of human figures shows that human representations in rock art shows a great variation in the way they are constructed – yet there are some similarities between human figures that appear on the same rock art panel and between cave paintings. There are also some human figures that appears to be placed deliberately in relation to the rock surface. The study of artistical expressions in our immediate past and the comparison of my own style shows that there is a potential in contemporary perspectives in rock art research, and that experimental archaeology can give us an increased insight into how we express ourselves as human beings, and how our own creative expressions reflects the culture we are a part of.