| dc.description.abstract | Oppgaven ser på lavstatuskvinners seksualitet i Senantikken. Litteraturen i historiografien, og funn i tidligere forskning har dannet utgangspunktet for arbeidet. Den tidligere forskningen som blir referert til har i stor grad dekket en periode som strekker seg fra tidlig romersk keisertid og frem til rundt midten av 400-tallet, med noen unntak. Brent Shaws omtale av Arjavas arbeid samt Gillian Clarks arbeid strekker seg noe lengre inn i senantikken. Denne oppgaven konsentrerer seg om å studere en eventuell utvikling i omstendighetene for lavstatuskvinners seksualitet i perioden fra midten av 400-tallet og inn opp mot siste halvdel av 500-tallet. Den metodiske tilnærmingen har derfor gått ut på å hente ut et begrepsapparat og noen generelle teorier fra historiografien, og bruke disse som ankerpunkter i en analyse av den samme tematikken i perioden frem til siste halvdel av 500-tallet. Analyseobjektet i form av primærkilder har vært Justinians noveller og Codex Theodosianus. Sekundærlitteraturen behandler CT i relativt stor grad, fokuset har derfor i hovedsak blitt rettet mot Justinians noveller i denne oppgaven. Dette er også naturlig ettersom Justinians noveller har en større tidsmessig relevans til perioden som behandles.
Rammene for lavstatuskvinner seksualitet, og kvinners seksualitet generelt ser ut til å være regulert av ekteskapet som institusjon og kvinnens funksjon i å produsere rettmessige arvinger. Mulighetene for ekteskap og legitime arvinger var igjen tett knyttet til seksuell ære og seksuelt rettsvern. Den kvinnelige partens sosiale status var også svært avgjørende for seksuelle relasjoners juridiske karakter på generelt grunnlag. Begrepene: contubernium, matrimonium, stuprum, illustri og konkubine er, på bekgrunn av dette, gjennomgående ankerpunkter i hele oppgaven. Oppgaven bærer også gjennomgående preg av teorien om distinksjoner i synet på kjønn og forholdet mellom den eksplisitte seksualmoralen i juridiske reguleringer, og den egentlige hensikten bak dem. Eiendomsforvaltning kan eksempelvis lett tenkelig ha vært en drivkraft bak den statlige interessen for stabile ekteskapsrelajsoner og opprettholdelsen av sosiale sjikt. En dualistisk holdning til den kvinnelige seksualkulturen ser også ut til å være et vedvarende fenomen. Enkelte av funnene i Justinians noveller kan tale for en noe filantropisk utvikling i den siste delen av perioden på enkelte av ankerpunktene nevnt ovenfor, men den generelle seksualmoralen ser ut til å bestå. I tiden før Justinian skjer det trolig relativt lite.
Prostitusjon kan også sies å være et sentralt aspekt vedrørende lavstatuskvinner seksualitet og er derfor også diskutert gjennomgående i oppgaven. Her finner vi også en noe filantropisk utvikling i Justinians noveller samt at prostitusjonen har blitt forsøkt avviklet av flere kristne keisere, uten hell. Justinian forsøker det samme men tematikkens omtale i novellen bekrefter at prostitusjon fortsatt er et utbredt fenomen.
Kristendommens innvirkning er også diskutert i noen grad og hovedargumentet ser ut til å være at betydningen den hadde for lavstatuskvinner seksualitet i praksis var minimal selv om den kristne seksualmoralen i teorien kunne tyde på noe annet.
Den avsluttende konklusjonen ser ut til å korrespondere godt med funnene fra tidligere forskning om en generell kontinuitet på temaet i Senantikk tid. | |
| dc.description.abstract | This essay focuses on women of lower social status, in the eastern part of the Roman empire, during late antiquity. The subject of study has been centered around these women and the legal, as well as the social and moral, circumstances of their sexuality. This study is roughly based on findings and discoveries found in previous studies carried out by authors referred to in the historiography. These authors mainly cover a period stretching from the early imperial times to the middle of the fifth century AD. Brent Shaws report on Arjava and Gillian Clark are exceptions that stretch further in time. This study will focus on the period between the middle of the fifth century and the late sixth century, and in the act, seek to identify possible patterns of change in the circumstances of sexuality for these women. Looking at past research on the subject one has been able to define a collection of terms and general theories, that to some extent can be applied in an analysis across periods of time. The primary sources discussed in this essay are The Novels of Justinian and Codex Theodosianus. The authors mentioned in the historiography directs a good amount of attention towards CT, in which case this essay has been mainly focused on the Novels of Justinian. The Novels also seem like a natural place to direct the attention based on its relevance, by proximity in time, to the period of focus.
The circumstances for female sexuality in general (and therefore also for woman of lower social status) seem to be regulated by the institution of marriage and the woman’s lofty task of producing legitimate heirs. A woman’s ability to establish such relations, and in the act, produce a legitimate heir, seem to be dependent on the preservation of her sexual honor and the states willingness to offer protection form sexual violations. The legal nature of a sexual relation also depended largely on the female partner’s social status. Based on these structures the following terms will offer points of reference for the discussion throughout this essay. That is: contubernium, matrimonium, stuprum, illustri and concubine. This essay also recognizes theories about distinctions in gender, in terms of sexual morality and legal matters, and about the difference between explicit sexual morality in legal texts and its actual intentions as well as its impacts on society. These concepts also serve as general structures on this subject. For instance, the states increased concern with sustenance of social classes and good circumstances for stable marital relations, could just as well be based on an interest in securing a healthy management of large estates. Another persistent concept is the dualistic attitude towards the sexual, nature and purpose, of females.
Some of the interesting findings in the Novels of Justinian, seems to indicate that one can observe a philanthropic development in the attitude towards prostitutes and lower- class women during the sixth century, though the moral perception on sexual morality in general seems to be persistent. Even less changes can be observed before time of Justinian.
Prostitution is also an institution with a clear connection to the subject of lower-class sexuality, and it is therefore discussed throughout the essay. The same sense of philanthropy in legal text can be observed towards these women, along with an imperial desire to eradicate this institution. This has been a concern for several Christian emperors of late antiquity, and the distaste towards prostitution is also observed in Justinian. Even so the contents of the Novel concerning this subject has a character that undermines the fact that prostitution is still an ongoing business.
The impact of Christianity is also discussed to some degree, and the main argument seems to be that its actual effects on the sexuality of lower-class women where minimal, even though the Christian sexual morality in theory might suggest otherwise.
The final conclusion of this essay much undermines that of previous research on the subject, that largely suggest a general continuity throughout late antiquity. | |
