Glorifisert binæring eller fundamental grunnpilar? - om fiskeriindustriens rolle for økonomisk utvikling og økt sysselsetting i Norge i etterkrigsårene 1945-1955

Abstract

Denne oppgaven tar for seg norsk fiskerinæring i etterkrigsårene, forsøker å redegjøre for sentrale utviklingstrekk ved næringen i denne perioden, samt anslå hvilken rolle næringen spilte for den økonomiske utviklingen og økte sysselsettingen i Norge mellom årene 1945 og 1955.

Oppgaven følger IMRAD-modellen, og er derfor bygd opp av kapitelene introduksjon, metode, teori, analyse, diskusjon og konklusjon. Introduksjonen inneholder sentrale aspekter for oppgavens utforming, og redegjør både for valg av tema, problemstillingen, samt dets avgrensning og dimensjonering, en kort presentasjon av det utvalgte kildematerialet, den teori og metode som legges til grunn for å svare på problemstillingen og en videre disposisjon over resten av oppgaven.

Kapitelet om metode forklarer hvordan oppgaven bruker både kvantitative og kvalitative metoder. Gjennom kvantitativ metode forsøker oppgaven å peke ut de sentrale utviklingstrekkene i første omgang. Deretter brukes kvalitativ metode for å forsøke å utarbeide dybdeforståelse av disse utviklingstrekkene.

Oppgaven har et relativt stort teorikapittel og tar her for seg både primær- og sekundærkilder knyttet til norsk fiskerinæring, norsk økonomi og sysselsetting mellom 1945-1955. Tanken bak slikt et omfattende teorikapittel bunner ut i intensjonen om å presentere temaets historiske bakgrunn, kontekst og historiografi gjennom denne delen. Den teorien som danner grunnsteinene for det analytiske arbeidet i kommende del er forståelsen av etterkrigstiden i Norge som tre forskjellige perioder: Gjenreisningen (1945-1949), normaliseringen (1949-1952) og utbyggingen (1952-1955).

I den analytiske delen av denne oppgaven brukes kvantitativ metode først for å forsøke å danne et bilde av utviklingsmønstrene innen norsk fiskerinæring, samt dets betydning for økonomisk utvikling og økt sysselsetting mellom 1945-1955. Deretter tas kvalitativ metode i form av diskursanalyse i bruk for å forsøke å danne dybdeforståelse for disse utviklingsmønstrene. Av analysen kommer det frem at fangstmengden og førstehåndsverdien av norsk fiske stiger markant i perioden. Dette ble forårsaket av en rekke faktorer som det politiske landskapet i Norge, ny teknologi, bedre marine ressursgrunnlag, lettelse av restriksjoner på fangst og fangstmetoder, økt europeisk etterspørsel etter norsk fisk og utbyggingen av en norsk fryse- og filetindustri. Samtidig holder norsk fiskerinærings prosentandel av Norges BNP seg, i motsetning til de andre primærnæringene, relativt stabil gjennom perioden trolig grunnet forhold som dets tradisjonsrike rolle, utbyggingen av ny norsk trålerflåte og fryse- og fileteringsindustrien. Antallet fiskere i nasjonen viser en klar regresjon over perioden, men antall årsverk per fisker forblir stabilt. Av dette kommer det frem at et mindre antall fiskere, gjennom tilnærmet samme arbeidsmengde, makter å produsere stadig bedre resultater. Dette kan trolig tilskrives den enorme teknologiske utviklingen gjennom perioden.

I diskusjonen tas problemstillingen atter en gang opp. Denne delen følger, i likhet med analysen, en klar tredeling for å kunne svare på samtlige av problemstillingens dimensjoner. Diskusjonen leder til den konklusjon at norsk fiskerinærings utvikling kan forklares gjennom de overnevnte faktorene, som alle bringer sin dimensjon til den enorme utviklingen. Norsk fiskerinærings bidrag til den økonomiske utviklingen holder seg stabil over perioden, men utgjør en mye mindre del enn flere andre næringer. Næringen fører heller ikke direkte til økt sysselsetting, men skapte arbeidsplasser indirekte grunnet dets utvikling mellom 1945-1955.

This paper discusses the Norwegian fishing industry during the postwar period, attempts to explain its most important developments during this period, whilst also determining what role the industry played for the economic development and increased employment rates in Norway between 1945 and 1955.

The paper follows the IMRAD model, and is therefore built up of an introduction, method, theory, analysis, discussion, and a conclusion chapter. The introduction contains central guidelines for the structure of the paper, and explains the premises for the choice of theme, the thesis, as well as its restrictions and dimensions, a short presentation of the source material, the theory and method that is used in order to answer the thesis and a disposition for the rest of the paper.

The method chapter explains how the paper uses both quantitative and qualitative methods. The paper attempts to discover the central developments through quantitative research in the first half. Thereafter qualitative methods are used in order to gain a deeper understanding of these developments.

The paper contains a relatively large theory chapter and works with both primary and secondary sources related to the Norwegian fishing industry, Norwegian economy, and employment rates between 1945-1955. The thought behind such an extensive theory chapter is the intention to present sources that illustrates the themes historical background, context, and historiography through this section. The theory that creates the foundation for the analytical work in the following chapter is the understanding of the postwar period in Norway as three different periods: The resurrection period (1945-1949), the normalization period (1949-1952) and the developing period (1952-1955).

In the analysis, quantitative research is used in order to create a picture of the developments in the Norwegian fishing industry, and its importance for the economic development and increased employment rates between 1945-1955. Afterwards, qualitative research in the form of discourse analysis is used in order to understand these developments better. The analysis portrays how the total catch and total value of Norwegian fishing increases drastically over the period. This was caused by multiple factors such as the political landscape in Norway, new technology, better marine resources, the assuagement of restrictions regarding catch and fishing methods, increased European demand for Norwegian fish and the development of a Norwegian freezing and fileting industry. Meanwhile, the Norwegian fishing industry’s percentage of Norway’s GNP remains relatively stable, as opposed to the primary industries as a group during this period. This is probably due to the traditional and historically important role of the fishing industry in Norway, the development of a new Norwegian trawling fleet and the freezing and fileting industry. The total amount of fishermen in the nation shows a clear regression over the period, but amount of work per fisherman remains consistent. From this one could gather that a lesser number of fishermen, through the same amount of effort, managed to achieve even better results. This is probably due to the enormous technological development throughout this period.

In the discussion, the paper revisits the thesis. The discussion is executed in three parts, just as the analysis, to cover all of the dimensions of the thesis. The discussion leads to the conclusion that the development of the Norwegian fishing industry could be explained through the mentioned factors, which all bring their specific significance for the extensive development. The Norwegian fishing industry’s contribution to the economic development remains consistent over the period but makes up a significantly lesser contribution than most of the other industries of the nation. The industry does not contribute directly to the increased employment rates but contributed indirectly during 1945-1955.