Korleis endra dei norske stortingspartia partiprogramma sine frå stortingsvalget i 1973 til stortingsvalget 1977 med hensyn til energi- og miljøsaker?

Abstract

Tidleg på 1970-talet vaks det fram ei gryande miljøvernrørsle både i Norge og internasjonalt. Organisasjonar som Greenpeace og Fremtiden i Våre Hender vart oppretta og bevisstheten kring energi- og miljøproblem vart større. Samstundes som dette skjedde fant Norge olje i Nordsjøen og det vart restriksjonar på utbygging av vasskraftverk. Også politisk var det mykje som skjedde i denne perioden, med blant anna EF-avstemming, splittelse av enkelte parti og danning av nye parti. Alle desse hendelsane, samt fleire, førte til ein ny samfunnskritikk kor hensynet til miljøet skulle vera med i rekneskapet om økonomisk vekst. Denne oppgåva har sett på korleis partiprogramma til dei ulike stortingspartia tok tak i energi- og miljøsaker ved valga i 1973 og 1977, og i kor stor grad dei endra eller utvikla tiltaka sine mellom dei to valga. Resultatet viste at partia fulgte den gryande miljøinteressa i befolkninga og internasjonalt, og auka og konkretiserte tiltaka sine mellom valga i ulik, positiv grad. Stabilisering av energibruken, konkrete tiltak for å få trafikken over på kollektivtransport, auka forskning på fornybare energikjelder og ein viss skepsis til samarbeid med Det Internasjonale Energibyrået var saker som hadde brei oppslutning i partiprogramma.

Early in the 1970s the focus on environmental issues grew both in Norway and international. Organizations as Greenpeace and Framtiden i Våre Hender were started and the awareness around energy and environmental issues grew. As this happened Norway found oil in the North Sea and they introduced restrictions regarding building of hydropower plants. Also politicaly many things happened in this period – election about EU-membership, party splits and forming of ny parties. All this, plus more, lead to a new social critic where the consideration of the environment should be in the statements about economic growth. This task has looked in to how the party programs for the parliament parties took hold of energy and environmetal cases in the 1973 and 1977 election, and how they changed or developed their politics between the two elections. The results show that the parties followed the growing environmental interest among the people and internationaly, and increased and concretised their politics between the two elections in different, but positive way. Stabilizing the energy use, concrete measures to get the traffic over on public transport, increased research on renewable energy sources and a certain skepticism regarding cooperation with the IEA was cases that had a broad support in the party programs.