Kampen om tronen: Høvdingen mot Guds utvalgte i Håkon Håkonssons saga

Abstract

Denne oppgaven er interessert i å se hvordan norske middelalderkonger blir fremstilt i sagaene i lys av ulike kongeideologier, særlig i forbindelse med statsutviklingen i Norge. Oppgaven retter søkelyset mot regjeringsperioden til Håkon Håkonsson, og hans motstander Skule Bårdsson, da konflikten kan illustrere etableringen av en ny kongeideologi, i samsvar med statsutviklingen i Norge. Denne konflikten har også vært en av de mest omdiskuterte i norsk middelalderforskning, særlig med tanke på hvordan ulike historikere har ulike oppfatninger av Håkon og Skule. Konflikten mellom dem viser til en utvikling fra en kongeideologi til en annen. Problemstillingen er derfor: Hvordan kan konflikten mellom Håkon og Skule sies å markere en utvikling av kongeideologien i Norge? Hva har kongeideologien å si for beskrivelsene av Skule og Håkon? Oppgaven vil løse disse problemstillingene ved å analysere fremstillingen av Håkon og Skule i Håkon Håkonssons saga, både beskrivelsen av dem, men også deres handlinger. Mye av utfordringen ligger i å trekke bort det ideologiske sløret som omringer personene. Det handler om å finne ut om de ideologiske endringene også fant sted i praksis.

Oppgavens viser at det er mulig å stille opp to ulike typer kongeidealer å se Skule og Håkon i lys av: Skule som en norrøn konge og en primus inter pares, og Håkon som en rex iustus. Sagaen skildrer da forholdet mellom Håkon og Skule, som et møte mellom det gamle og det nye kongsidealet. Konflikten mellom Håkon og Skule markerer derfor utviklingen av kongeideologien gjennom Håkons vei til å bli en rex iustus, bare at det ikke har slått rot i praksis, altså er det en gradvis overgang. Han har prinsippene til en rex iustus, men må handle som en primus inter pares. Selv om rex iustus-ideologien gjør det vanskelig å fange opp elementer av Håkons personlighet, så er det mulig ved å se kongene i praksis.

The purpose of this paper is to examine how Norwegian medieval kings were portrayed in the sagas, in the light of different royalist ideologies, especially following the development of the Norwegian state. The study focuses on Haakon Haakonsson and Skule Bårdsson, and the conflict between them, because it illustrates the development from one royalist ideology to another, and its effect on the portrayal of a king. This conflict is a key theme in the Haakon Haakonsons saga, written by Sturla Tordsson. It is also one of the most debated themes in Norwegian middle age studies, with a particular focus on the different perceptions of them. The main questions in this paper are: How does the conflict between Haakon and Skule illustrate the development of a new royalist ideology? Does the royalist ideology affect the portrayal of Haakon and Skule? To examine this problem, the paper will analyze the saga of Haakon Haakonson, with a particular focus on how Haakon and Skule are portrayed, and how different royalist ideologies shape these portrayals. The paper will also try to unveil the real men behind the ideologies. The challenge is to figure out how they were, not how the author perceived or characterized them.

The paper concludes that there is possible to see the change of a royalist ideology in the saga, by comparing Skule and Haakon in the light of two different ideologies, a primus inter pares and rex iustus. The conflict illustrates this development, by having the rex iustus in Haakon as the winner, and the primus inter pares in Skule as the looser. But the development is only partially completed because there is evidence that shows that Haakon in his actions was more than just a rex iustus. It also shows that the royalist ideology makes it difficult to describe Haakon clearly, but it is possible.