En kommentar til Lucretius' De rerum natura 1.1-49 - Venus' rolle og fremstilling

Abstract

Lucretius skrev et stort læredikt kalt De rerum natura som skulle lede leseren til sunn fornuft og forkastelse av gudfryktighet. Samtidig åpnes diktet med en lovprising av Venus som en nærende og jordnær gudinne i vår verden. Denne kommentaren ser på Venus’ rolle og fremstilling i de første 49 linjene av bok I, med en innledning som går gjennom Lucretius’ liv, overlevering, innflytelser, og hans bruk av mytologi generelt. Innledningen setter rammene for hvordan kommentaren ser ut, hvilken prøver å forklare hvordan åpningslinjenes Venus kan sees på som konsistent med resten av hans produksjon og epikureiske gudesyn. Videre er linjene 1.1-49 gjendiktet til norsk heksameter, og i kommentaren er fokuset på Venus’ flyktige rolle og fremstilling. Kommentaren leter dermed etter noe av Lucretius’ vera ratio i de mytologiske bildene som presenteres i disse linjene.

Lucretius wrote a big didactic poem called De rerum natura which was to guide the reader to common sense and away from being fearful of the gods. Simultaneously the poem starts with praise for Venus and she is put up as a nourishing and present goddess in our world. This commentary looks at Venus’ role and portrayal in the first 49 lines of book I, with an introduction which goes through Lucretius’ life, transmission, influences, and his use of mythology in general. The introduction sets the standard for the commentary, which tries to give an explanation as to how the Venus of the opening lines can be seen as consistent with the rest of Lucretius’ production and epicurean view of the gods. Further the lines 1.1-49 are poetically reinterpreted into Norwegian hexameter, and the focus of the commentary is Venus’ elusive role and portrayal. Thus, the commentary looks for something of Lucretius’ vera ratio in the mythological pictures which are presented in these lines.