Overgang fra Norrønsk reglion til Kristendommen Hvordan forandret forholdet mellom konge og adel seg i perioden 1030-1093 ?

Abstract

Oppsummering 1035 er det store omveltnings året for den norske kongemakten. Rikskongedømmet og et sentralisert riksstyre fikk muligheten til å vokse frem, og får muligheten til å stadfeste seg. Dette kunne hende for kongen ved hjelp av adelen. Det var adelen som hentet tilbake Magnus «Den Gode» Olavsson I fra Russland for å bli konge av Norge. Dette var ledet av en av landets mektigste menn, Einar Tambarskjelve. Det skal ikke sess bort fra at Einar gjorde dette for egen vinnings skyld, siden han ble riksstyrer på denne tiden, og fikk ha denne tittelen i fred da hans konkurrent Kalv Arnesson måtte forlate landet grunnet han havnet i unåde hos kongen. Ved rikskongedømmets fremvekst endret adelens stilling seg, og det gikk fra å være et selvstyre til et sentralisert styremakt. Ved den sentraliserte styremakten krevde det et forhold mellom kongen og adelen, hvor begge sider kunne tjene noe på. Adelen ville gi kongen den støtten han trengte for å kunne holde på kongemakten, men da krevde det at adelen fikk noe tilbake. Kongen ga dermed adelen forskjellige høye titler som ga dem makt, men enda var avhengig av kongen. Ettersom det kom en ny konge, kunne en adelsmann byttes ut med en annen om kongen og adelsmannen ikke hadde noe godt forhold til hverandre. Den første kongen som klarte dette var Magnus «Den Gode» Olavsson I. Hans far Olav «Den Hellige» Haraldsson I hadde prøvd dette, men han fikk ikke den støtten han trengte, og dette endte med hans politiske fall. Et dårlig forhold mellom kongen og adelsmannen kunne fort koste adelsmannen livet hans, slik som hendte med Einar Tambarskjelve da Harald «Hardråde» Sigurdsson I ble enekonge, og fikk Einar drept. Om adelen tjente eller tapte økonomisk på rikskongedømmet har blitt diskutert. Adelen kunne enda tjene på plyndringsøkonomi som de hadde gjort siden vikingtiden helt til Haralds død i 1066. Da han døde tok hans sønn Olav «Kyrre» Haraldsson II over som konge. Olav var ingen kriger, og førte mer indre politikk istedenfor en krig og plyndrings politikk. Olav valgte å fokusere på å bygge Norges infrastruktur som da betydde by bygging, reform innenfor hoffet og av det militære. Olav kan ha brukt sin infrastruktur politikk til å forsterke sin makt som konge, og svekke adelen til å bli avhengig av han på den måten de var avhengig av hans far og onkel. Byene førte til at kongen styrte handelen, og ikke de lokale høvdingene. Adelen har da muligens mistet mye av sin makt grunnet de ikke styrte seg selv, men den enkelte adelsmannen kunne tjene mye på å få en opphøyet tittel av kongen, som da førte med seg en sterk maktposisjon avhengig av om de jobbet i kongens indre krets, eller ble en ombudsmann. Hvor gamle enkelte av disse titlene er kan vi ikke si noe på, men vi finner i sagaen navnet på flere årmenn. Hvordan våre eldste kilder er bygget opp er ikke godt å si, siden de bygger på tapte verk, og muntlige fortellinger hvor forfatterne kan ha brukt de deler av fortellingene de ønsket, for så å bygge det verket de følte for.

Summary The year 1035 is the changing year for the nobility. The Norwegian realm and centralized government got it`s chance to grow and reaffirm itself. This could happen for the king buy the help of the nobility. It was the nobility that got Magnus «The Good» Olavsson back from Russia to be crowned king of Norway. The leader for this was one of Norways most powerful men, Einar Tambarskjelve. We are not gonna look away that he did this for his own winnings, since he became the kings closest adviser and he could have this title in peace when his competitor Kalv Arnesson had to leave the country due to falling ill to the king. With the Norwegian realm emergence, the nobilities roll changed, and it went from autonomy to a centralized government. For the centralized government to grow the king and the nobility to have a mutual relationship, where both sides had something to gain. The nobility would give the king the support he needed, but demanded to get something back. The king thus gave the nobility different titles that gave them power, but they where still in need of the king. When there came a new king, the nobel man could be replaced with another, if he and the king had a bad relationship. The first king who managed this was Magnus «The Good» Olavsson. His father Olav «The Holly» Sigurdsson who had tried this, but didn`t get the support he needed, and this lead to his political downfall. A bad relationship between a king and a nobel man, could cost him his life, like what happend to Einar Tambarskjelve when Harald «Haraada» Sigurdsson I became king of Norway, and got Eianr killed. We can discuss if the nobility won or lost anything economicly from the growth of the Norwegian realm. The nobility still could earn a lot from looting as they had done until 1066 when Harald «Haraade» Sigurdsson I death. When his son Olav «Kyrre» Olavsson II became king he choose to focus on the country`s infrastructure, and drove a more internal policy rather than war. Olav may have used his infrastructure policy to strengthen his power as king, and to weaken the nobilitys power, so they had to depend more on the king just as they had with his father and uncle. The towns lead the king so they could control trade, so the local cheiftens lost a lot of their power. The nobility lost a lot of their power since they didnt control themselves, but could earn a lot if they got a powerfull title from the king, that lead to them having a strong position, and could have a stronger one if they worked in the kings close circle. How old some of these titles are we do not know, but the sagas tell us about men that had the «årmann» title. How your oldest sources are written isnt good to say. They either build on local tradition, or an old lost source. The writters could have taken what they felt was good from the local sources and written what they felt fit in to the story.