Sorenskrivere i høyesterett: Embetsmisligheter blandt norske sorenskrivere på 1850-tallet

Abstract

På begynnelsen av 1800-tallet slet den nye norske staten med mange mislighetssaker i den norske embetsmannstanden. Størst var problemet med de økonomiske mislighetene. Ettersom statsapparatet så på disse mislighetene som et angrep på statens inntektsgrunnlag satte de i gang en rekke tiltak for å få bukt med problemet. En av embetsstandens mest beskyttede grupper, sorenskriverne, hadde en rekke mislighetssaker som var så alvorlige at de havnet i høyesterett. I denne oppgaven analyserer vi to sorenskriveres høyesterettsdommer for å se på hvordan statsapparatet håndterte embetsmislighetene i embetsstanden. For å analysere høyesterettsdommene og utfallet av dem tar vi i bruk Kriminalloven av 1842, med særlig fokus på kapittel 24, «Forbrytelser i embetet». Gjennom analysen av kildene fremstår det norske statsapparatet som noe vaklende når det kommer til håndteringen av embetsmislighetene. De strenge høyesterettsdommene maler derimot et bilde av en stat som var i prosessen med å få embetsstanden sin på rett kjøl.

At the beginning of the 19th century, the newly formed Norwegian state struggled with many malpractice cases within its state administration. The biggest problem was the fraud cases. The state apparatus viewed these fraud cases as an attack on the state's income base, and they initiated a series of measures to tackle the problem. One of the most privileged groups in the state administration, the District Court Judges, had several cases of delinquency so severe that they ended up in the Supreme Court. In this paper, we analyze the Supreme Court rulings on two district judges to look at how the state apparatus handled delinquency in the state administration. In order to analyze the Supreme Court rulings, we look at the Criminal Code of 1842, with special focus on Chapter 24, “Crimes in office” (Forbrytelser i embetet). Through the analysis of the sources, the Norwegian state apparatus appears somewhat shaky when it comes to the handling of official malpractices. The strict Supreme Court judgments, on the other hand, paint a picture of a state in the process of getting its administration on the right track.