Leidangens bruk i Sverres saga

Abstract

Sammendrag av Leidangens bruk i Sverres saga

Oppgaven tar for seg leidangens bruk i borgerkrigen i Norge 1177 – 1202 for å finne dens funksjon i samfunnet og krigføring i perioden. Leidangen var en forsvarsorganisasjon som gikk ut på at kongen kunne be om en viss mengde skip og mannskap fra bøndene i landet og bruke disse i sin egen hær. I oppgaven skal episoder fra Sverres saga som inneholder leidangen analyseres for å få informasjon om leidangens bruk i konflikten mellom først Magnus og Sverre og etterpå Baglerne og Sverre. For å finne ut hvilken funksjon leidangen hadde i samfunnet og krigføringen i perioden skal disse spørsmålene besvares i oppgaven: Hvilke forventinger stiltes til kongen og leidangsmennene, hvilke problemer kan oppstå ved uttak og bruk av leidang, hvordan fungerte leidangsskatten, hvilke lover og regler var satt til bruk og uttak av leidang. Grunnen til at denne oppgaven ble valgt er at man vil få et innblikk i hvordan folket bidro til krigføringen, hvordan skattesystemet fungerte og hvordan disse påvirket resultatet av konflikten.

Leidangen ble trolig først etablert av kong Håkon den gode. Kystregionene ble delt in i skipsreider hvor skip skulle bli bygget, deretter ble disse skipene samt mannskap og proviant lånt til kongen da leidang ble tatt ut. Leidangen kunne brukes til krigføring på land og på sjøen men krigføring på sjøen var viktigst og leidangen var dermed primært en sjøforsvarsorganisasjon. Bøndene var pålagt av loven i Gulating og Frostating til å gi ut leidang, videre fantes det regler for kongens bruk av leidangen.

Episoder fra Sverres saga analyseres for å få svar på problemstillingen. Videre brukes primærkildene Gulatingslovi og Frostatingslova får å få informasjon om leidangens plass i lovverket. Videre vil en mengde sekundærlitteratur brukes for å få informasjon om borgerkrigen i perioden 1177 – 1202, leidangens bruk i denne perioden, leidangen generelt og leidangens historie.

Konflikten denne oppgaven tar for seg foregår i Norge fra 1177 til 1202. Konflikten er i den første halvdelen mellom Sverre Sigurdson og Magnus Erlingson, de to partene sloss om kronen i kongeriket Norge. Sverre har i begynnelsen bare en liten hær som kalles birkebeinerne men etter slaget på Kalvskinnet får han tak i skip og han begynner å ta i bruk leidangen, leidangen brukes også av Magnus ofte i løpet av konflikten. Den andre delen av konflikten utkjempes mellom Sverre og Baglerne med Nikolas som leder for Baglerne. Nikolas og Baglerne hevdet at Sverre ikke hadde krav på å bli konge fordi han ikke var ektefødt, Sverre kunne ikke godta kravene Baglerne stilte til forlik fordi det meddelte å innrømme at hans krav ikke var legitimt. I den andre halvdelen tar Sverre oftere i bruk leidangen, Baglerne tar også i bruk leidangen i den andre delen av konflikten.

I første delen av analysen tar oppgaven for seg leidangen som et skattesystem, leidangsskatten fulgte ofte med leidangsuttaket i sagaen og Magnus hevder at dette er en årlig skatt. Årlig skatt er ikke inkludert i leidangsbolken i Frostating hvor Magnus tok ut leidangen. I neste delen av analysen finner vi ut at Sverre ved bruk av leidangen får økt hærstyrken sin til 3600 ved hjelp av leidangen, senere får han økt den igjen med ytterlige 3600 mann, denne hærstyrken blir brukt til å slå Baglerne som selv har en formidabel hærstyrke senere og man kan tenke seg at dette ikke ville være mulig uten leidangens bidrag. Videre får vi se at fordelingen av krigsbytte skaper konflikt mellom kongen og leidangen. I den neste delen av analysen får vi se at kongen kan skape misnøye blant leidangsmennene og bøndene ved å ta ut leidang, senere gjør bøndene opprør, et problem ved uttak av leidang vil dermed være at man risikerer opprør og misnøye blant bøndene. Vi får deretter vite at Magnus unngår denne risikoen ved å bruke sin popularitet til å ta ut leidang i stedet for trusler. Senere i analysen ser vi at Gulatingsloven peker til at leidangen kunne tas ut årlig mens ulike episoder i Sverres saga peker til at man måtte vente en lengre tidsperiode mellom uttak. Videre får vi vite at leidangsmennene muligens ikke var noen særlig gode krigere og det var dermed en forutsetning å ha med et eget mer profesjonelt hærfølge. Til slutt i analysen tas leidang ut av Baglerne muligens uten at kongen er til stede, dette peker til et muligens fleksibelt forhold til lovene satt til uttak av leidang av de ulike partene, ettersom det ifølge loven bare var kongen som kunne ta ut leidang.

Summary of Leidangens bruk i Sverres saga english

This looks at the use of the leidang in the Norwegian civil war in the period 1177 – 1202 to find out what it’s function was in the society and warfare of the period. The leidang was a defensive organization where the king would receive upon his request a certain amount of ships and crew from the peasants for use in his own army. Chapters in Sverres saga regarding the use of the leidang is analyzed in order to get information regarding the leidangs use in the conflict between first Sverre Sigurdsson and Magnus Erlingsson and later Sverre and the Croziers. To find out what function the leidang had in the society and warfare in our period these questions will be answered: What was expected of the king and the peasants regarding the call for and use of the leidang, what problems could arise, how did the taxes incorporated in the leidang work, what did the laws say about the use and call of the leidang. The reason this assignment was chosen was to get information on how the common people contributed to warfare, how the tax system worked and how these could affect the outcome of the war.

The leidang was likely established by king Håkon the good. The coastal regions of Norway were divided into sections called “skipsreider” where ships were built, a certain amount of ships and crew were then provided for the king for a certain period as leidang was called. The leidang could be used for both land and sea warfare but sea warfare was most important, the leidang was thereby primarily a naval defense organization. The peasants were bound by the laws in Gulating and Frostating to provide leidang for the king, there were also laws for how the leidang was to be used by the king.

Chapters from Sverres saga are analysed to answer the questions in our topic. Additional primary sources used are Gulatingslovi and Frostatingslova, these will be used in order to get additional information on the laws bound to the leidang. A selection of secondary literature will be used to get information on the civil war in the period 1177 – 1202, the use of the leidang in this period, the leidang in general and the history of the leidang.

The conflict was situated in Norway in the time period 1177 – 1202. In the first half of the civil war the conflict is primarily between Sverre Sigurdson and Magnus Erlingsson, the two parties fought for their claim as the king of Norway. In the beginning, Sverres army consists of a small number of birchlegs but after the battle of Kalvskinnet he got access to ships and he began to make use of the leidang, Magnus also makes use of the leidang periodically during the conflict. The second part of the conflict is fought between Sverre and the Croziers with Nikolas as leader of the Croziers. Nikolas and the Croziers claimed that Sverres claim to the throne was illegitimate because he was born a bastard outside of marriage, Sverre could not accept the terms the Croziers offered for a truce because that would mean that he agreed to his illegitimacy. In the second part of the conflict the leidang is often used by Sverre, the Croziers also make use of the leidang in the second part

The first section of the analysis takes a look at the leidang as a tax system, tax is often demanded in conjunction with the leidang in the saga, Magnus claims that this is a yearly tax. This is not mentioned in the section of Frostatingslova dedicated to leidang, which poses a problem given that Magnus was at the time within jurisdiction of Frostatingslova. In the next section of the analysis Sverre manages to increase the size of his army to 3600 men by demanding leidang later he icreases the size of his army again throught the use of the leidang, bringing the total number to 7200, this is an example of the use of the leidang being used to affect the outcome of the conflict. This army is later used to beat the Croziers whom themselves have a formidable army, this might not have been possible without the contribution of the leidang. Later on a disagreement arises between Sverre and a number of men from the leidang about the sharing of loot. In the next section Sverre upsets the peasants by demanding leidang and this results in a peasant uprising. From this one might assume that a king might upset the peasants by calling the leidang and cause an uprising, this is an apparent problem with the leidang. Furthermore king Magnus attempts to use his popularity as king to call the leidang thereby mitigating the risk of an uprising. Later in the analysis we find conflicting evidence regarding how often the leidang could be used, the laws of Gulating might be interpreted in a way that says the leidang could be called once a year, whereas certain events in the sagas say otherwise. Other events in the sagas point to the conclusion that the leidang did not consist of professional warriors and that a number of professional fighters from the kings personal army was therefore needed. Finally the Croziers call the leidang, possibly without their king present. This suggests that the parties might try to bend the laws of the leidang to their own benefit.