Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorNørgaard, Anne Engelst.
dc.contributor.authorAasheim, Fredrik.
dc.date.accessioned2021-09-13T16:00:17Z
dc.date.available2021-09-13T16:00:17Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:57493347:22981436
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2775469
dc.description.abstractSammendrag: I denne oppgaven skal vi ta for oss utviklingen av skandinavismen i Norden fra start til slutt. Problemstillingen i oppgaven er om skandinavismen var en viktig drivkraft for Skandinavia, og var det lik utvikling alle landene. Spørsmålet rundt hvordan skandinavismen påvirket land som Norge, Sverige og Danmark sto sentralt i oppgaven. Skandinavismen var et sentralt begrep i Norden i en periode hvor liberale og nasjonalistiske sto sentralt, dermed ble skandinavismen en populær ide blant folket gjennom 1800-tallet. Det var diskusjoner rundt hvor politisk skandinavismen skulle forholde seg, enten om den skulle fokusere på samarbeid mellom landene eller etablere en politisk union. I denne teksten undersøkes det hvor ulike grupper fra landene sto angående dette, og hvor aktive de var for å fremme saken rundt skandinavismen i landene. Den praktiske og politiske skandinavismen står sentralt gjennom mye av oppgaven. Oppgavens målsetning er delt inn i 3 kapitler, hvor den første går innpå danningen av skandinavismen og dens plass innenfor studentene i Skandinavia. Videre i oppgaven går en innpå hvordan det skandinaviske samarbeidet fungerte, og diskutere ulike hindringer som oppsto rundt fokuset av praktisk skandinavismen i en tid hvor det politiske var i fokus. Her går enn innpå viktige hendelser som den dansk-tyske krigen av 1864, denne krigen ble sitt på som et vendepunkt i den politiske skandinavismen, spesielt i land som Danmark. Etter 1864 oppsto det spørsmål om skandinavismens plass i Danmark, som før hadde vært fort en samlet union, nå sto med spørsmåltegn om hvordan den danske fremtid skulle bli. Den siste del av oppgaven tar i fokus Norge, som kan bli sitt på som en kontrast av Danmark angående deres meining rundt Skandinavismen. Norge hadde gjennom 1800-tallet leitet etter meining rundt hva en norsk identitet var. Norge satt mer fokus på den praktiske skandinavismen en hva de andre landene. Oppgave konkluderes med at drivkraften bak skandinavismen varierte fra land til land. Med mest drivkraft rundt de danske skandinavistene, spesielt rundt personer som Carl Ploug og Orla Lehmann. Danmark hadde lenge ønsket å styrke sinn egen posisjon og bli den dominerende nasjonen i Skandinavia, og forsvare seg fra stormakter i Europa. Det var via skandinavismen mange prøvde å utføre dette, med å prøve å etablere en union med Sverige og Norge. Norge i kontrast gikk mer mot en nasjonalistisk rute. Norge fant en identitet, og var redd for at en union sammen med Danmark og Sverige hadde forverret den dårlige posisjonen Norge befant seg igjennom århundret.
dc.description.abstractSummary: In this assignment, we will deal with the development of Scandinavianism in the Nordic countries from start to finish. The problem in the thesis is whether Scandinavism was an important driving force for Scandinavias development and if this was the same in all countries. The question of how Scandinavism affected countries such as Norway, Sweden and Denmark were central to the task. Scandinavism was a central concept in the Nordic countries during a period when liberals and nationalists were central, thus Scandinavism became a popular idea among the people throughout the 19th century. There were discussions around where political Scandinavism should relate, whether it should focus on cooperation between the countries or establish a political union. This text examines how different groups from where the countries stood on this, and how active they were in promoting the case around Scandinavism in the countries. Practical and political Scandinavism is central to much of the task. The aim of the thesis is divided into 3 chapters, the first of which deals with the formation of Scandinavism and its place within the students of Scandinavia. Further in the thesis, we go over how Scandinavian cooperation worked, and discuss various obstacles that arose around the focus of practical Scandinavianism at a time when the political was in focus. Here, important events such as the Danish-German War of 1864 is a driving force of the test, the war became a turning point in political Scandinavism, especially in countries such as Denmark. After 1864, questions arose about the place of Scandinavism in Denmark, which had previously been a unified union, now with questions about how the Danish future should be. The last part of the thesis focuses on Norway, which can be seen as a contrast from Denmark regarding their opinion on Scandinavism. Throughout the 19th century, Norway had been searching for what a Norwegian identity was. Norway put more focus on practical Scandinavism than the other countries. The thesis concludes that the driving force behind Scandinavism varied from country to country. With the most drive around the Danish Scandinavians, especially around people like Carl Ploug and Orla Lehmann. Denmark had long wanted to strengthen its own position and become the dominant nation in Scandinavia, defending itself from major powers in Europe. It was through Scandinavism many people tried to do this, trying to establish a union with Sweden and Norway. Norway in contrast went more towards a nationalist route. Norway found an identity and was afraid that a union with Denmark and Sweden would ruin their already bad position in Scandinavia.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleUtviklingen av Skandinavismen
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel