Konkurranseutsetting av FM og vurdering av aktuelle modeller i Kristiansand Kommune

Abstract

Tema som engasjerer mange nordmenn er hvordan og hva det offentlige Norge bruker penger på, hva som kan gjøres for å få ned offentlige kostnader og gjøre offentlig sektor mer «lønnsom». Konkurranseutsetting av offentlige tjenester i markedet har vært på den politiske agenda i mange år, og blitt fremhevet som hensiktsmessig av mange. Vi ser dette særlig innen helsesektoren, men også i forbindelse med leveranse av tjenester til eiendomsdrift og forvaltning. Oppgaven redegjør kort for sentrale teorier rundt forholdet mellom en bestillende part og en utførende part, og hvilke utfordringer og problemstillinger som kan oppstå avhengig av informasjonsnivå, kommunikasjon og insentiver knyttet til de ulike partene. Prosessene rundt konkurranseutsetting bør være omfattende for å sikre god forankring og for å forhindre uønskede resultater. Både de omfattende, ofte kompliserte prosessene, og erfaringer fra inn og utland har mye å si for meninger og holdninger til konkurranseutsetting, men også det private næringsliv/markedet kan ha ønsker om at det offentlige skal fremstå som mindre kostnadseffektive. Spørreundersøkelse blant utvalgte kommuners administrasjon viser en stor grad av skepsis til konkurranseutsetting av interne eiendomstjenester. Årsaker til dette er først og fremst at administrasjonen har en oppfatning av at deres interne leveranser og tjenester er fullt på høyde med markedet både når det gjelder kvalitet og pris. Noen uttaler seg også om at det synes som om politikere har større behov for å konkurranseutsette (i seg selv) enn å evaluere prosessene grundig for å virkelig se om man oppnår de ønskede effekter og mål. Beskrivelser fra Bærum- og Kristiansand Kommune er også med på å illustrere noe av dette, og viktigheten av å forankre prosessene grundig før gjennomføring. Oppgaven ser også på ulike former for konkurranseeksponering basert på tilstedeværende faktorer, beslutningsprosesser og styring. Utfordringer knyttet til økt kompetanse hos det offentlige både i forhold til prosesser, men særlig når det gjelder styring av kontrakter synes å være en utfordring det bør tas tak i. Kristiansand Kommune, Eiendom, har i dag de aller fleste tjenester knyttet mot drift og forvaltning av eiendom internt i egen organisasjon gjennom en egen avdeling som heter Byggservice. Avtaler knytter seg til en standard BUM (Bestiller-Utfører modell). En del vedlikeholdstjenester er knyttet opp mot rammeavtaler med private aktører etter foregående anbudskonkurranser, og benyttes i hovedsak når Byggservice ikke har kapasitet. Vurdering av byggservices priser på FM tjenester, viser at de ligger under markedspris på de fleste tjenestene. På renhold kommer de noe dårligere ut enn markedet når man ser på pris pr. m2, mens de kommer bedre ut enn markedet når man vurderer timepriser. Intervjuer med interne bestillere av disse tjenestene indikerer at kvaliteten på tjenestene ikke står tilbake for tjenestene som markedet leverer, heller ikke på pris oppleves den interne leverandøren som dyrere. Forbedringspotensial knyttet til administrering av jobbene og for dårlige/fraværende rapporteringsrutiner synes å være et gjennomgående syn fra bestillerne. Intervjuobjektene mener også at intern tjenesteleverandør bør unngå større jobber og la disse enten gå på anbud eller håndteres av rammeaktører både på grunn av effektiviteten i prosjektene og den administrative håndteringen. Intervjuobjektene er opptatt av at deler av FM- tjenestene må sitte tett på byggeier for å skape eierskap og lojalitet, mens det pekes på at enkelte ledd burde kunne konkurranseutsettes under visse forutsetninger. Generelt viser vurderingen at Byggservice er konkurransedyktige i de fleste ledd. En mer spesifisert benchmarking av FM tjenesten renhold bør gjennomføres for å sikre en slik konklusjon også her. Alternative organisasjonsformer som kan brukes i forbindelse med konkurranseutsetting av interne tjenester er «Aksjeselskap», «Ansvarlige selskap» og «stiftelse» som alle er for egne rettssubjekter å regne. Bruk av «Kommunalt Foretak» er også en mulig organiseringsform, men i motsetning til de andre nevnte vil kommunen her være fullt ut økonomisk ansvarlig. Kommunal risiko er momenter som kommer inn her, men også forutsigbarhet for ansatte og transaksjonskostnader må vurderes, og kommer inn som tunge momenter i en total vurdering av konkurranseutsetting av den kommunale virksomheten.