| dc.description.abstract | Bygninger med vernestatus utgjør i Forsvarssektoren 7 % av byggporteføljen, og 40 % av bygningene står tomme uten leietager. Vedlikehold av et tomt bygg uten bruk gir ingen bruksmessig nytteverdi og ingen husleieinntekt for forvalter. Manglende vedlikehold av et fredet bygg som medfører tap av kulturminneverdier er lovbrudd.
Hovedproblemstillingen er å undersøke hvilke forhold og egenskaper ved vernede bygg ikke i bruk som kan gi innsikt i hvorfor de står tomme, og foreslå tiltak som kan redusere omfanget av vernede bygninger ikke i bruk. Oppgaven er avgrenset til å undersøke de 340 vernede byggene forvaltet av Forsvarsbyggs forretningsområde Utleie, dvs bygg i de ordinære militærleirene.
Litteraturstudiet har omfattet internasjonal litteratur for innsikt i generelle verneprinsipper og nasjonal litteratur for innsikt i bevaringsarbeidet i Norge, og vernearbeidet innenfor statens kulturhistoriske eiendommer. Litteratur som behandler skjæringspunktet mellom bevaring og bruk har vært spesielt interessant. Særlig relevant har vært artiklene fra prosjektet ’Ny bruk av eldre bygninger’ gjennomført av Senter for eiendomsutvikling og –forvaltning (NTNU/SINTEF og Anna Krus’ doktoravhandling Kulturarv – Funktion – Ekonomi (Krus, 2006) som gjennom en case-studie av militære staller fra 1800-tallet i Stockholm har undersøkt hvordan de 3 verdisettene verneverdi, funksjon og økonomi balanserer i forhold til hverandre i et markedstilpasset utviklingsprosjekt.
Hovedgrepet i undersøkelsen er å foreta en kvantitativ sammenligning av de 137 vernede byggene ikke i bruk med de 203 vernede bygg i bruk for 5 hovedsett av variabler for avdekke om det er forskjeller mellom disse to gruppene. De 5 undersøkte variable har vært 1) Beliggenhet, 2) Vern, 3) Teknisk tilstand, 4) Funksjonalitet og 5) Tilpasningsdyktighet. Datamaterialet har vært sekundærdata fra Forsvarets eiendomsregister, fra Landsverneplan for Forsvaret, tilstandsregistreringer over byggene i porteføljen samt byggtegninger (plan og snitt). Tilslutt er det benyttet mulitppel regresjonsanalyse med statistikkverktøyet IBM SPSS Statistics versjon 19 for å avdekke samvariasjon mellom de undersøkte variablene.
Beliggenheten i form av det sivile eiendomsmarkedet har liten påvirkning på hvorvidt vernede bygg er i bruk, da leirgjerdet avgrenser og isolerer bygningsmassen i en leir fra eiendomsmarkedet utenfor leirgjerdet. Det interne leiemarkedet i Forsvaret har derimot stor betydning. I Hærens garnisoner i satsningsområdene Østerdalen og Indre Troms er de fleste vernede bygningene i bruk, særlig i leirene der de vernede bygningene utgjør en funksjonelt viktig del av leirens bygningsmasse. Lageretablissementer og leire der Heimevernet er største bruker har stor andel av tomme, vernede bygninger.
Vernet i betydning verneomfang (eksteriørvern versus eksteriør og interiørvern) og verneklasse (fredet etter kulturminnelov versus kun vernet i landsverneplan) har ingen betydning for bruk.2
Teknisk tilstandsgrad for vernede bygg ikke i bruk, og spesielt laftede bygninger, er vesentlig dårligere enn for vernede bygg i bruk.
Funksjonaliteten viser en utvikling der mange bygninger brukes til enklere lagerformål, selv om opprinnelig konstruksjon og funksjon tidligere har vært enn helt annen. Dette er et uttrykk for at bygningens funksjonalitet ikke er god og at kaldlager er den enkleste bruksfunksjonen en bygning kan tilfredsstille før bygget går ut av bruk.
Tilpasningsdyktigheten har betydning for bruk ved at bygninger med gode bygningsteknisk egenskaper med tanke på tilpasningsdyktighet i større grad er i bruk og blir tatt i bruk enn bygninger med svakere potensiale.
I leire med arealoverskudd har vernede, tomme bygninger med tilstrekkelig tilpasningsdyktighet et potensiale for ny bruk. Potensialet kan utløses ved anvendelse av LCC-verktøy i alternativsvurderinger som sammenligner LCC-kostnader for nybygg og drift- og vedlikehold av tomme, vernede bygninger kontra kostnadene ved gjenbruk og rehabilitering av eksisterende, vernede bygninger. Eier og forvalter kan også aktiv benytte det interne planverktøyet Helhetlige gjennomføringsplan for eventuelt å omdisponere arealbruk slik at vernede bygninger kan tilbys sivil bruk. | nb_NO |
