• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for arkitektur og design (AD)
  • Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for arkitektur og design (AD)
  • Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Vurdering av risiko ved verdsettelse av investeringseiendom

Bjørlin, Jens Erik
Master thesis
Thumbnail
View/Open
2014_EVU_Masteroppgave_JensErikBjoerlin.pdf (5.220Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/274970
Date
2014
Metadata
Show full item record
Collections
  • Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning [256]
Abstract
For å verdivurdere investeringseiendom har tilgangen på informasjon mye å si. Det forteller

noe om evnen til å se fremover som er viktig for enhver investering. I denne oppgaven er det

sett på hvordan informasjonen kan håndteres. Som grunnlag har det blitt utarbeidet fire

forskningsspørsmål. Med disse skal studiet å bygge videre på forskning som allerede er gjort

om tema.

1. Hvilke likheter og ulikheter finnes mellom norske aktører innen verdivurdering av

investeringseiendom?

2. Hvor hentes tallgrunnlaget til beregningen?

3. Hvordan legges risiko inn i beregningene?

4. Hvor langt har bruken av internasjonale standarder kommet i Norge?

Tidligere forskning viser at metoder basert på kontantstrøm er mest brukt for verdivurdering,

og studiet bekrefter dette. Finanstilsynet utga en rapport i 2010 hvor de anbefaler at

eiendomsspesifikk risiko plasseres direkte i kontantstrømmen, noe som ikke ser ut til å være

tilfelle i dag. Studiet indikerer at årsaken ligger i tilgangen på informasjon. De få

sammenlignbare avkastningskravene som er tilgjengelig inneholder allerede

eiendomsspesifikk risiko. Dette er ikke spesifisert i kildene, men kan antas siden det er vanlig

praksis i Norge. Om en aktør skulle endret dette i beregningen ville avkastningskravet blitt

mindre enn de det sammenlignes med.

Jones Lang LaSalle viser at eiendomsmarkedet i Norge er lite transparent. Dette bekreftes

videre i den kvalitative undersøkelsen. Flere av respondentene har egne databaser, men det

finnes også tilgjengelig statistikk på markedsleie og avkastningskrav. I de åpne kildene

mangler det vesentlig informasjon som er knyttet til oppnådd leienivå. Dette går på

informasjon som lengde på kontrakten, felleskostnader, hva som inngår i leien, etc. Og i

svært mange leiekontrakter som blir signert er leienivået konfidensielt.

For å plassere eiendomsspesifikk risiko i kontantstrømmen bør det være et estimat på

usikkerhet. Dette kan utarbeides med trinnvis kalkulasjon som gjør det mulig å beregne et

standardavvik til verdien. Da kan verdivurderer bruke sannsynlig kostnad istedenfor estimert

kostnad.

Studiet viser at flere aktører i Norge, inkludert Norges TakseringsForbund, har begynt å ta i

bruk internasjonale standarder. Hovedsakelig er det TEGoVA som blir brukt i Norge, men

RICS ble også observert i ett tilfelle. Dette gjør det enklere for utenlandske investorer å

etablere seg. Samtidig kan dette bidra til at markedet i Norge blir mer transparent på grunn av

kravene til dokumentasjon i arbeidet. Det finnes land i Europa som er mye lenger enn Norge

på dette feltet, og fremtiden vil vise hva som skjer her.
Publisher
NTNU

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit