| dc.contributor.author | Fuglestad, Eirik Magnus | |
| dc.contributor.author | Almås, Reidar | |
| dc.date.accessioned | 2021-03-30T07:16:59Z | |
| dc.date.available | 2021-03-30T07:16:59Z | |
| dc.date.created | 2020-03-19T13:27:14Z | |
| dc.date.issued | 2020 | |
| dc.identifier.issn | 0800-336X | |
| dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2736053 | |
| dc.description.abstract | I Noreg vart det i 2018 sloppe ut 52,9 millionar tonn CO2-ekvivalentar, og av dette var jordbrukets utslepp på 4,5 millionar tonn, eller 8,5 prosent av dei samla norske utsleppa. Jordbruksorganisasjonane vart i juni 2019 samde med staten om å forplikta seg til å kutta 5 millionar tonn i CO2-ekvivalentar klimagassar fordelt over ti år fram til 2030. Samstundes er det eit offisielt mål å auka produksjon av mat i Noreg. For kjøt- og mjølkeprodusentane kan dette vera problematisk, då store delar av klimagassutsleppa er knytte til biologiske prosessar i husdyra. Korleis skal jordbruket nå begge desse måla? Ligg det fastlåste strukturar i næringsutviklinga og føringar i jordbrukspolitikken som hindrar jordbruket i å nå desse måla? | en_US |
| dc.language.iso | nno | en_US |
| dc.publisher | Universitetsforlaget | en_US |
| dc.title | Har norsk jordbuk ein plass i eit klimanøytralt Noreg? - fokus på mjølk og raudt kjøt | en_US |
| dc.type | Peer reviewed | en_US |
| dc.type | Journal article | en_US |
| dc.description.version | acceptedVersion | en_US |
| dc.source.volume | 37 | en_US |
| dc.source.journal | Nytt Norsk Tidsskrift | en_US |
| dc.source.issue | 1 | en_US |
| dc.identifier.doi | 10.18261/issn.1504-3053-2020-01-06 | |
| dc.identifier.cristin | 1802433 | |
| dc.relation.project | Norges forskningsråd: 235670 | en_US |
| dc.description.localcode | © Universitetsforlaget 2020. This is the authors' accepted and refereed manuscript to the article. | en_US |
| cristin.ispublished | true | |
| cristin.fulltext | postprint | |
| cristin.qualitycode | 1 | |
