Outcome after mild traumatic brain injury – The role of neuroimaging findings and preinjury risk factors

Abstract

Prognose etter lett hodeskade – Hjerneavbildning og premorbide risikofaktorer

Mange rammes hvert år av lette hodeskader, også kalt hjernerystelser. De fleste kommer seg raskt etter en slik skade, men noen sliter med symptomer i lang tid. Et viktig spørsmål er hvorfor noen rammes så hardt, mens andre klarer seg bra. Temaet for denne avhandlingen har vært hvilken betydning funn fra hjerneavbildning og premorbide faktorer har for prognose. Fire artikler inngår i avhandlingen, der data fra en stor longitudinell studie som ble gjennomført i Trondheim fra 2014 til 2017 ble brukt. Alle pasienter med lett hodeskade i alderen 16.0-59.9 år som ble behandlet ved akuttavdelingen ved St. Olavs hospital eller ved Trondheim kommunale legevakt ble identifisert, og 378 av disse ble inkludert i en oppfølgingsstudie der senfølger ble målt på ulike måter. I tillegg ble 199 av disse pasientene del av en utvidet oppfølgingsstudie, der avansert hjerneavbildning og kognitiv testing ble gjennomført. To kontrollgrupper inngikk i studien: 82 trauma-kontroller med ortopediske skader, men ikke hodeskader, og 83 friske kontroller uten skader.

I den første artikkelen studerte vi sambandet mellom selvrapporterte symptomer og resultat på kognitive tester. Vi undersøkte om pasienter som rapporterte forbedring av kognitive plager fra to uker til tre måneder etter skaden også hadde forbedrede testresultat, men vi fant kun et meget svakt samband. Derimot fant vi at forbedring av kognitive plager var sterkt forbundet med forbedring av emosjonelle og somatiske plager.

I den andre artikkelen undersøkte vi hvilke faktorer som var forbundet med rapportering av plager tre måneder etter skade. Vi fant at en rekke premorbide faktorer var assosierte med symptomrapportering, deriblant å ikke arbeide eller studere på fulltid, å ha smerter og dårlig søvnkvalitet før skaden, og å være kvinne. Vi fant også at intrakranielle funn på CT-undersøkelse økte risikoen for symptomer.

I den tredje artikkelen brukte vi avanserte MR-teknikker (eng. diffusion tensor imaging og diffusion kurtosis imaging) for å undersøke om mikroskopiske skader i hjernens hvite substans var assosiert med symptomer tre måneder etter skade. De fleste pasienter med lette hodeskader har ikke intrakranielle funn ved typiske CT- eller kliniske MR-undersøkelser, derfor er nye avanserte metoder som kan oppdage mindre skader av stor interesse. Vi fant at pasienter som rapporterte symptomer ved tre måneder hadde tegn på forandringer i hjernens hvite substans, men det kunne også se ut til at de allerede før skaden hadde noe dårligere integritet i hvit substans.

I den fjerde artikkelen undersøkte vi effekten av kognitiv reserve på kognitiv testprestasjon etter lette hodeskader. Tidligere studier på demenssykdommer har vist at personer med bl.a. høyere intelligens og utdanning (høyere kognitiv reserve) klarer seg bedre i tidlige stadier av sykdommen. Vi ville undersøke om disse faktorene var beskyttende også etter lette hodeskader. Når vi sammenlignet kognitiv testprestasjon hos deltagere med høy kognitiv reserve, fant vi ingen forskjeller mellom pasienter med lette hodeskader, trauma-kontroller og friske kontroller. Vi fant derimot forskjeller da vi sammenlignet deltagere med lavere kognitiv reserve i de samme tre gruppene, der resultatene viste at pasienter med lette hodeskader hadde svakest prestasjon på de kognitive testene.

Oppsummert har denne avhandlingen vist at både hjerneavbildningsfunn og en rekke premorbide faktorer er assosierte med dårligere prognose etter lette hodeskader. Pasienter med slike risikofaktorer, som lav kognitiv reserve og smerter før skaden, ser ut til å være ekstra sårbare for senfølger hvis de rammes av en lett hodeskade.