Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHaugseth, Jan Frode
dc.date.accessioned2021-02-05T06:51:54Z
dc.date.available2021-02-05T06:51:54Z
dc.date.created2021-02-04T08:10:27Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2726290
dc.description.abstractVåren 2020 stengte alle skoler og idrettsanlegg i Norge på grunn av den globale pandemien som følge av viruset SARS-Cov-2/Covid19. I Norge ble de fleste videregående skoler og folkehøgskoler fysisk stengt fra 12. mars til over sommeren, og det samme gjaldt den organiserte idretten, treningssentre og alle kulturarrangementer. Undervisningsformen ble digital, eksamener ble avlyst og russetida ble enten helt avlyst eller utsatt. I Sverige stengte også gymnasium (videregående skoler) i denne perioden, men grunnskolene ble holdt åpne. Sverige hadde færre restriksjoner på kultur/lagidrett, selv om en del idrettsarrangementer og konkurranser ble avlyst. Generelt hadde Sverige færre generelle karantene-restriksjoner i allmennheten. For avgangselevene på svensk videregående sin del ble imidlertid også det «å ta studenten», som er noenlunde tilsvarende en norsk russefeiring, offisielt avlyst. Det har så langt blitt publisert lite om hvordan unge opplevde denne perioden. I denne rapporten presenteres og tolkes noen av resultatene fra en spørreundersøkelse sendt ut til unge i Norge og Sverige våren 2020. Formålet med spørreundersøkelsen var å finne ut mer om hvordan unge opplevde å leve med ekstra smittevern-tiltak, og hvordan tiltakene påvirket unges syn på venner, skole, familieliv og forståelse av egen livskvalitet i Norge og Sverige. De aller fleste informantene som har besvart undersøkelsen er i alderen 17-19 år, og alle har deltatt anonymt i undersøkelsen etter å ha sett annonser på Facebook eller Instagram. I alt har 2793 personer bidratt med informasjon, henholdsvis 1208 norske og 1585 svenske. Undersøkelsen er sendt ut i alle regioner i respektive land, og både by/land er representert. Vi har bakgrunnsdata om respondentene, og ut fra dette kan vi gjøre noen skiller mellom ulike grupper, ut fra bolig, hjemsted (by/land), tro, foreldrenes yrker m.m. Men vi har ikke spurt eller lagret IP-adresse eller bokommune av anonymitetshensyn. Undersøkelsen er kvantitativ/kvalitativ. Det betyr at de unge både har blitt spurt om å rangere meninger, men også å beskrive erfaringer/opplevelser/meninger fritt og med egne ord. Rapporten bidrar til å gi innsikt i hvordan ungdom oppfatter at covid19-tiltakene har endret livskvaliteten deres. Den sier dermed kanskje også noe om hva som er, eller var, verdifullt i den norske og svenske ungdomskulturen før covid19 – vennskapsrelasjoner, idrett og skole.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherInstitutt for lærerutdanningen_US
dc.relation.ispartofseriesBulkis;1
dc.titleUngdomstid med smitteverntiltak: en sammenligning av unges egenrapporterte livskvalitet i Norge/Sverige våren 2020en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.description.versionsubmittedVersionen_US
dc.source.pagenumber8en_US
dc.identifier.cristin1886548
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextpreprint


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel