Supply and demand in the market for higher education Labor market signals, admissions probabilities and funding incentives

Abstract

Summary

The higher education market has in the last two decades faced multiple changes on both the supply and demand side. The students demand education through their choice of which study programs to apply for and attend, and the higher education institutions supply the different option the students can choose from. This thesis investigates important factors on both sides of the market. More specifically, I investigate changes in labor market signals, information about admissions probabilities and funding incentives.

The first two chapters of this thesis examines the demand side of the higher education market. On a macro level, the demand for higher education will partially decide how the composition of the workforce in the future will look like. These decisions can affect the sustainability of the recruitment to socially critical professions like nurses. The consequences of the shortages of health care personnel have been especially salient during the coronavirus pandemic of 2020. This is the topic in the first chapter, which investigates how general unemployment affects the demand for higher education in nursing. The results show that an increase in county-level general unemployment rate increases the number applicants for higher education in nursing in that county. The second chapter discusses unintended consequences of the student allocation mechanism used in Norway, called deferred acceptance. The results imply that students care about their probability of admission to a study program when choosing the study programs on their application. As a result, there might be a deviation between the study programs they are applying for and the study programs they want to attend, which can be an explanation for the dropout rates in higher education in Norway.

The supply side of the higher education market is the topic in the last chapter of the thesis. The chapter investigates how a performance based funding system, with produced study points as a central performance indicator, have affected the allocation of study places at four study programs at higher education institutions in Norway. Such a funding system should result in more study places for study programs that are producing a high number of study points at the expense of less effective study programs. Contrary to such an adjustment, we find that the study programs become more concerned with filling assigned study places by increasing the number of admissions.

Sammendrag

Markedet for høyere utdanning har gjennomgått store endringer på både tilbuds- og etterspørselssiden, spesielt de to siste tiårene. Studentene etterspør utdanning gjennom sine valg av hvilke studieprogram de ønsker å følge, og utdanningsinstitusjoner tilbyr de ulike programmene som studentene kan velge fra. Doktoravhandlingen undersøker viktige faktorer på begge sider av markedet. Mer spesifikt undersøker jeg endringer i signaler fra arbeidsmarkedet, informasjon om opptakssannsynligheter og finansieringsinsentiver.

De to første kapitlene av avhandlingen undersøker etterspørselssiden av markedet for høyere utdanning. På et makronivå vil etterspørselen etter høyere utdanning være med å bestemme hvordan sammensetningen av arbeidsstyrken vil være i fremtiden. Slike beslutninger kan påvirke bærekraften til rekrutteringen av samfunnskritiske profesjoner, som sykepleiere. Konsekvensene av mangelen på sykepleiere har vært særlig fremtredende under koronapandemien i 2020. Dette er temaet i kapittel 1, som undersøker hvordan generell arbeidsledighet påvirker etterspørselen etter studier i sykepleie. Resultatene viser at økt arbeidsledighet i et fylke gir en økning i søkertallene til sykepleiestudier i samme fylke. Det andre kapittelet diskuterer utilsiktede konsekvenser av mekanismen som tildeler studenter til høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, på engelsk kalt deferred acceptance. Resultatene tyder på at studenter bryr seg om sannsynligheten for å få opptak til et studieprogram når de velger hvilke studieprogram de skal søke på. Dette gjør at det kan være et avvik mellom studieprogrammene de faktisk søker på, og studieprogrammene de egentlig ønsker å følge, noe som kan være en forklaring på frafall i høyere utdanning i Norge.

Tilbudssiden av markedet for høyere utdanning er temaet i det siste kapittelet i avhandlingen. Kapittelet undersøker hvordan et resultatbasert finansieringssystem med produserte studiepoeng som sentral resultatvariabel har påvirket allokeringen av studieplasser i fire studieprogrammer ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Et slikt finansieringssystem vil bidra til at studieprogram som produserer mange studiepoeng får flere studieplasser på bekostning av mindre effektive studieprogram. I stedet for en slik tilpasning, finner vi at studieprogrammene blir mer opptatt av å fylle tildelte studieplasser ved å øke antall tilbud om opptak.