Barnevernsansattes muligheter og utfordringer i møter med minoritetsfamilier som har lav tillit til det norske barnevernet

Abstract

Sammendrag: Denne masteroppgaven handler om hvordan barnevernsansatte erfarer og håndterer møter med minoritetsfamilier som har lav tillit til det norske barnevernet. Formålet med prosjektet er å belyse hvilke muligheter barnevernsansatte har for å forebygge mistillit blant minoritetsfamilier som har lav tillit til barnevernet. I tillegg belyser prosjektet hva som kan fremme et godt samarbeidsklima mellom barnevernet og minoritetsfamilier med lav tillit til det norske barnevernet. Dette er hensiktsmessig da tillit har betydning for samarbeidet mellom barnevernet og minoritetsfamilier, og kan virke inn på hvor virksom hjelp barnevernet får gitt barn og familier som har behov for det. Prosjektets empiriske materiale er kvalitative forskningsintervju. Det er gjennomført ni dybdeintervjuer med barnevernsansatte fra fire forskjellige barneverntjenester. For å utforske mening i dybden har det blitt analysert hvordan minoritetsfamiliene forstår den lave tilliten til barnevernet, hvilke strategier barnevernsansatte anvender i disse situasjonene og hva barnevernsansatte savner i møter med minoritetsfamilier som har lav tillit til barnevernet. Masteroppgaven bygger på elementer fra fenomenologien og hermeneutikken, og fokus i analysene har vært de barnevernsansattes opplevelser og erfaringer i møter med minoritetsfamilier som har lav tillit til barnevernet. Funnene har blitt drøftet i lys av rettferdighetsteorien til Nancy Fraser. Masteroppgaven utforsker hvordan barnevernets arbeid med å øke tillit hos minoritetsfamilier kan støttes av et fokus på sosial rettferdighet. Lav tillit til barnevernet kan være sterkt knyttet til minoritetsfamilienes opplevelser av om barnevernet møter de og behandler de på en rettferdig måte eller ikke. Et rettferdighetsperspektiv kan videre styrke legitimiteten til barnevernet blant minoritetsfamilier. Resultatene viser at barnevernsansatte tror at minoritetsfamiliers lave tillit til barnevernet kan håndteres ved å bli anerkjent kulturelt når det gjelder verdier og levesett knyttet til omsorg og oppdragelse av barn, og ved å hjelpe familiene med utfordrende levekår. Opplevelse av å være representert som gruppe i barnevernsystemet, er også et viktig element. Her er det snakk om representasjon på ulike måter, ved å styrke samarbeid mellom barnevernet og formelle samarbeidspartnere, ved innføring av minoritetsrådgivere og arbeide forebyggende i uformelle og formelle arenaer hvor minoritetsgrupper har tilhørighet, som f.eks. i trossamfunn.

Abstract: This master thesis focus on how employees in the child welfare service experience and handle meetings with minority families that have limited trust in the Norwegian child welfare service. The purpose is to highlight child welfare workers perceptions on how they can handle distrust among the minority families with limited trust in the child welfare service. In addition, this project highlights what might promote good collaboration between child welfare service and minority families with limited trust to the Norwegian child welfare service. Mutual trust between child welfare workers and families in child welfare is often crucial when it comes to whether child welfare services succeed in establishing effective helping processes that benefits the children and their families. The empirical basis of the study is gathered through qualitative interviews. Ninein-depth interviews with child welfare workers from four different child welfare services were conducted. The analysis explore how minority families understands the limited trust to child welfare service; which strategies child welfare workers apply in these situations; and what child welfare workers miss in meetings with minority families. The analytical framework is inspired by elements and ideas from phenomenology and hermeneutics, focusing on child welfare workers experiences in their meetings with minority families with limited trust to the child welfare services. The findings have been discussed in light of Nancy Frasers theory of justice. In the last section, the master thesis discusses the usefulness of a social justice perspective when it comes to building mutual trust between child welfare and minority groups. Previous research suggest that distrust to the child welfare service is often associated with collective distrust in certain minority groups, and stories about whether the child welfare services have met and treated minority groups in a just way or not. A social justice perspective can further strength the legitimacy to the child welfare services among minority families. The results indicate that child welfare workers believe that minority families with limited trust to the children welfare service should be met by cultural recognizing, when it comes to values and way of living related to care and upbringing of children, and by helping these families with challenging living conditions. The experience of being represented as a group in the child welfare service is also an important element. In this regard, it is about representation in different ways, by strengthening the collaboration between the child welfare services and formal collaborators, by introducing minority advisors and preventive work in informal and formal arenas where minority groups have belonging, such as religious communities.