Negotiating the Participatory Turn: Audience Participation in Contemporary Theatre and Performance

Abstract

Summary

This thesis explores the increased use of participatory strategies in contemporary theatre by focusing on competing interpretations of what participation engenders, and the differing contexts in which such participation is sought and created. The overarching research aim is to explore how competing ideas on participation are embedded in aesthetic models and concepts, cultural political goals and hierarchies and power structures that artists and institutions in the performing arts field must negotiate. I use the concepts “participatory culture” and “participatory democracy” as contextual frames to discuss formal and aesthetic development of audience participation in theatre, as well as the cultural-political circumstances that influence contemporary theatre.

The thesis consists of an exegesis, in Norwegian “kappe”, and four peer reviewed research articles: Participation to the People! Locating the Popular in Rimini Protokoll’s “Home Visit Europe” (Berg, 2018). Aesthetics of Contribution: Participatory Adventures in Lulleland (Berg, in press) Teater etter vendingen mot deltagelse – disiplinære skillelinjer for fall? (Theatre after the Participatory Turn – Rethinking Disciplinary Distinctions) (Berg, 2019) and Norwegian Theatre – a Blind Spot of Cultural Policy’s Participatory Agenda (Berg, 2019). The first two and the fourth article report on case studies of performances taking place in Norway between 2015 and 2018. The exegesis establishes a common discursive, theoretical and methodological context for the articles and overall research project. However, the articles as well as the exegesis may be read independently.

An important strand of the research project is a discussion of the theoretical and methodological impact of the “participatory turn” in theatre studies, as demonstrated in the third article, and in chapter four of the exegesis. A methodical triangulation between participant observation, qualitative interviews, theoretical reflections and discourse analysis aims to find a middle ground between audience research and a theoretically driven approach to research on audience participation. Since there is a wide range of stakeholders that produce discourses on theatre and audience participation, I analyze various forms of material: performances, theatre reviews, cultural policy documents, and interviews with audiences, artists and cultural workers, as well as existing research on participation from different disciplines.

Audience participation as an artistic strategy has been affiliated with experimental, political and pedagogical theatre existing at the margins of established theatre culture, however this is no longer the case. During the last two decades, there has been an influx of theatre and performance practices involving the audience in different ways, and audience participation has become “mainstream”. I show in chapter three of the exegesis how participatory practices have been interpreted as part of a greater participatory turn in civil society, politics and in media; as a movement towards increasing democracy. As a cultural idiom of our time, participation is thematized in a trans-disciplinary discourse that has taken a critical turn increasingly questioning what audience participation entails aesthetically and politically, as I point out in chapters five-six of the exegesis. Furthermore, I discuss the consequences that competing values imbued in participation has to artists and institutions that work with participatory strategies. A central contribution of the research is thus to show how audience participation can both qualify and discredit artistic practices and that this largely is determined by pre-existing positions in the hierarchy of the cultural field and the ability to negotiate and supersede existing cultural political agendas and established critical paradigms. This expands the relevance of the thesis beyond theatre studies to include research fields of culture sociology, cultural politics, and socially engaged art and to artists and institutions currently navigating the participatory turn.

Sammendrag

Denne avhandlingen utforsker den økende bruken av publikumsdeltagelse i vår tids teater og ser særlig på ulike sammenhenger som publikumsdeltakelse forekommer i, og hvordan konteksten påvirker fortolkningen og vurderingen av det kunstneriske arbeidet. Det overordnede målet for forskningen er å utforske hvordan konkurrerende ideer om deltagelse er innebygget i estetiske modeller og begreper, kulturpolitiske mål og hierarkier og maktstrukturer i kunst- og kulturfeltet. Slik undersøkes hvordan kunstnere og institusjoner i scenekunstfeltet påvirkes av og navigerer ulike deltagelsesparadigmer. Begrepene «participatory culture» og «participatory democracy» brukes som kontekstuelle rammer for en diskusjon av den formmessige og estetiske utviklingen av publikumsdeltagelse i teatret, samt for de kulturpolitiske forholdene som påvirker dagens scenekunst.

Avhandlingen består av en «kappe» og fire fagfellevurderte artikler: Participation to the People! Locating the Popular in Rimini Protokoll’s “Home Visit Europe” (Berg, 2018). Aesthetics of Contribution: Participatory Adventures in Lulleland (Berg, i trykk). Teater etter vendingen mot deltagelse – disiplinære skillelinjer for fall? (Berg, 2019) og Norwegian Theatre – a Blind Spot of Cultural Policy’s Participatory Agenda (Berg, 2019). De to første og den fjerde artikkelen er case studier av scenekunstprosjekter som har funnet sted i Norge mellom 2015 og 2018. Kappen etablerer en felles diskursiv, teoretisk og metodisk plattform for artiklene og forskningsprosjektet som helhet. Både artiklene og kappen kan imidlertid leses uavhengig av hverandre.

En viktig del av forskningsprosjektet er en diskusjon av hvordan vendingen mot deltagelse påvirker fagfeltet teatervitenskap teoretisk og metodologisk, tydeligst artikulert i artikkel tre og kapittel fire i kappen. Et uttrykt mål har vært å finne fram til en tilnærming i skjæringspunktet mellom empirisk fundert publikumsforskning og en teoretisk drevet analyse. Derfor har jeg nærmet meg temaet mitt gjennom en metodisk triangulering som består av deltagende observasjon, kvalitative intervjuer og diskursanalyse. Ettersom en rekke ulikeartede interessenter bidrar til å produsere diskurser omkring teater og publikumsdeltagelse, analyserer jeg også materiale som forestillinger, teaterkritikk, kulturpolitiske dokumenter og intervjuer med publikum, kunstnere og kulturarbeidere, samt tilgjengelig forskning på deltagelse fra ulike disipliner.

Publikumsdeltagelse har gjerne blitt knyttet til eksperimentelt, politisk og pedagogisk teater på siden av den etablerte teaterkulturen, men dette har endret seg. I løpet av de siste tjue årene har det vært en økende etablering av scenekunstpraksiser som på ulike måter involverer publikum og publikumsdeltagelse har blitt en del av «mainstream» teater. I kapittel tre i kappen viser jeg hvordan deltagelsespraksiser har blitt sett på som del av en større vending mot deltakelse, en «participatory turn», i sivilsamfunnet, politikken og i media og forstått som et uttrykk for demokratiutvikling. Som jeg påpeker i kapittel fem og seks i kappen, er deltagelse blitt et kulturelt «idiom» for vår tid. Det diskuteres på tvers av fagfelt som har det til felles at de står midt i en kritisk vending hvor man i større grad stiller spørsmål ved betydningen av publikumsdeltagelse, både estetisk og politisk sett. Videre peker jeg på konsekvensene som konkurrerende verdier knyttet til publikumsdeltagelse får for kunstnere og institusjoner som nettopp arbeider med slike strategier. Forskningsprosjektet viser hvordan publikumsdeltagelse både kvalifiserer og diskvalifiserer kunstneriske praksiser på grunnlag av plasseringen den aktuelle praksisen har i et hierarkisk kunstfelt, samt kunstnerens evne til å eventuelt overskride denne og retorisk forankre prosjektet sitt i henhold til eksisterende kvalitetsdiskurser og kulturpolitiske signaler. Med dette bidrar avhandlingen til det teatervitenskapelige forskningsfeltet og har en utvidet relevans for kultursosiologi, kulturpolitikk, og for kunstnere og institusjoner som navigerer vendingen mot deltagelse.