Skjøtselsplan for kulturmark i Bymarka, Trondheim

Abstract

Botanical diversity and present condition of eight cultural landscape localities in the Trondheim Bymark is described, and management actions for the localities are proposed. The localities are Munkaunet, Lavollen, Tunga, Lian-Solem, Stykket, Lagmannssetra, Marka and Grønlia. Vascular plants have been recorded at all localities, and phytosociolo-gical analyses in permanent plots were carried out at Lavollen, Tunga and Lian-Solem. In order to document the succession during the last 50 years, maps of areas covered by forest are drawn for most localities based on aerial photographs from 1947, 1962, 1963, 1978 and 1993.

Botanical diversity is highest at Lian-Solem, where the red listed orchid Leucorchis albida ssp. albida (demanding care) occurs. A large population of Platanthera chlorantha is of particular interest because the Trondheim area is close to the northern limit of the species. Diversity is high at Lavollen as well, while it is lower at the other localities. Grønlia and Lagmannssetra are overgrown, Stykket is mostly open meadow, and the situation varies between the different parts of the other localities. Aerial photographs show that succession from open meadow to woodland accelerated between 1963 and 1978, and this trend has continued until today.

Lian-Solem, Lavollen and Tunga are given first priority with regard to management, while Munkaunet, Stykket and Marka are given second priority. No management action is suggested for Grønlia or Lagmannssetra.

Botanisk mangfold, tilstand og gjengroingsforløp i åtte kulturmarkslokaliteter innen Trondheim Bymark er undersøkt og dokumentert, og skjøtselstiltak for de ulike lokalitetene foreslås. De undersøkte lokalitetene er Munkaunet, Lavollen, Tunga, Lian-Solem, Stykket, Lagmannssetra, Marka og Grønlia. Karplanter er registrert i alle lokalitetene, og på Lavollen, Tunga og Lian-Solem er det også gjort vegetasjonsanalyser. Flybilder fra 1947, 1962, 1963, 1978 og 1993 er brukt for å dokumentere gjengroingen i løpet av de siste 50 åra, og kart som illustrerer gjengroingen er framstilt for de fleste lokalitetene.

Det er høgest botanisk artsmangfold på Lian-Solem, og her finnes rødlistearten kvitkurle (Leucorchis albida ssp. albida) (hensynskrevende) og en stor bestand grov nattfiol (Platanthera chlorantha). På Lavollen er diversiteten også høg, mens den er middels til låg på de andre lokalitetene. Grønlia og Lagmannssetra er svært gjengrodd, mens Stykket fortsatt er for det meste åpent. På de andre lokalitetene varierer gjengroingen fra område til område. Flybildene viser at gjengroingen generelt skjøt fart i perioden 1963-78, og flybilder fra 1993 og feltundersøkelsene sommeren 2001 viser at denne tendensen har fortsatt fram til i dag.

Lian-Solem, Lavollen og Tunga gis førsteprioritet i forhold til skjøtselstiltak, mens Munkaunet, Stykket og Marka gis andreprioritet. Skjøtsel foreslås ikke satt i gang på Grønlia og Lagmannssetra.