Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorTretvik, Aud Mikkelsennb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:46:21Z
dc.date.available2014-12-19T14:46:21Z
dc.date.created2008-01-24nb_NO
dc.date.issued2003nb_NO
dc.identifier123375nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/271977
dc.description.abstractThis historical study takes into account the development in population, land use and resource management during the last approximately 150 years in the local societies of the two islands Tarva in Bjugn and Borgan in Vikna. Some similarities in natural conditions and human impact are to be found. Acreage and resources are much the same, and at both places people have based their way of living on a combination of farming, fishing and hunting/trapping. But differences occur when it comes to way of production. The heathland at Tarva has been used for pasture for free range sheep, but not at Borgan, and the flock of sheep has been 3-4 times larger at Tarva. At Borgan they have had summer farms at the neighbouring island Kalvøya until the 1890ies. Fishing seems to have been more important at Tarva than at Borgan, growing grain more important at Borgan. The population has varied between the islands. In the 19th century Borgan was a stable, selfrecruiting society, but Tarva was a society to which people moved, thus increasing the population strongly towards the end of the century. At Borgan people already from 1946 started moving out, at Tarva this did not happen until after 1960. 1960 marks a crossroads in the development at both places. Then the modern times fully arrive. They no longer grow grain at Borgan, and the cultivated area is reduced. At Tarva on the contrary they increased the area for gras production in the 1960'ies. Differences in population can only partly explain the dissimilarities in land use. Land ownership is also an important factor of explanation. Tarva has been dominated of one great farm unit with several cotters/smallholders. Borgan had for a long time eight farm units of approximately the same size. Large areas lay in joint ownership, which have been consolidated in several steps. An important distinction due to different land ownership, has been different access to resources in outlying fields. At Tarva the cotters had the right to let their cattle graze in the outfields and the right to cut peat, but not the right to keep free range sheep, neither did they have access to egg and down and seal nor the right to collect driftwood. At Borgan all these resources have been in joint ownership, also the right to pick cloudberries. Both the dominating ownership regimes can have advantages and disadvantages.nb_NO
dc.description.abstractDen historiske undersøkelsen følger utviklinga i befolkning og areal- og ressursbruk gjennom omlag de siste 150 år i de to øysamfunna Tarva i Bjugn og Borgan i Vikna. De to områdene har en del likhetstrekk i naturgitte forutsetninger og menneskelig bruk. Areal og ressurstilgang er nokså lik, og begge steder har folk basert levemåten sin på en kombinasjon av jordbruk, fiske og fangst. Forskjeller blir det derimot når en kommer til driftsmåte mer spesielt. På Tarva har lyngheiene vært utnyttet til vinterbeite for utgangersau, men ikke på Borgan, og sauetallet har vært 3-4 ganger større på Tarva enn på Borgan. På Borgan har man drevet seterdrift på naboøya Kalvøya fram til 1890-åra. Fiske ser ut til å ha betydd relativt mer på Tarva enn på Borgan, mens åkerbruket har vært viktigere på Borgan. Befolkninga har variert mellom øyene. På 1800-tallet var Borgan et stabilt, sjølrekrutterende samfunn, mens Tarva var et tilflyttingssamfunn med sterk befolkningsvekst mot slutten av århundret. På Borgan starta fraflyttinga allerede fra 1946, men på Tarva skjedde det først etter 1960. 1960 markerer et klart skille i utviklinga begge steder. Da kommer den moderne tid for fullt. Kornproduksjonen avvikles på Borgan, og dyrkaarealet blir redusert. På Tarva økte derimot dyrkaarealet for grasproduksjon på 1960-tallet. Forskjeller i folketall kan bare delvis forklare ulikheter i drifta. Eiendomsforholda er også en viktig forklaringsfaktor. Tarva har vært dominert av ett stort bruk med en rekke plasser/småbruk. På Borgan var det lenge åtte nokså jevnstore bruk. Store arealer har ligget i fellesskap som er utskiftet i flere etapper. Et viktig skille som følge av ulike eiendoms-forhold, har vært ulik tilgang til utmarksressurser. På Tarva hadde plassfolket rett til beite i utmark og rett til torv-skjæring, men ikke rett til å holde utgangersau og heller ikke adgang til egg- og dunvær og kobbevær eller til å sanke rakved. På Borgan har alle disse utmarksressursene ligget i sameie. Det gjaldt også molteplukking. Begge de domine-rende eierskapsformene kan ha fordeler og ulemper i forhold til arealbruken.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherVitenskapsmuseetnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNTNU Vitenskapsmuseet Rapport Botanisk Serie, 0802-2992; 2003:4nb_NO
dc.titleLandskap og levemåte i små kystsamfunn. Tarva i Bjugn og Borgan i Vikna ca. 1865-2000nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorienb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel