Muscle Weakness, Overactivity, and Control in Cerebral Palsy: A study of the relationship between upper limb body functions and activity

Abstract

Dette PhD arbeidet studerer sammenhengen mellom muskelsvakhet, muskel overaktivitet og evne til å kontrollere muskelkraft hos barn og unge med cerebral parese (CP), og hvilken betydning disse faktorene har for de aktivitetsbegrensninger som denne gruppen opplever. Kontekstmessig befinner den seg i samspillet mellom domenene kroppsfunksjoner og aktivitet i.h.t. Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF). Formålet med denne avhandlingen har vært (1) å undersøke sammenhengen mellommuskelsvakhet og to former for muskel overaktivitet; spastisitet og antagonistisk ko-aktivering og (2) å undersøke sammenhengen mellom muskelsvakhet, spastisitet og evne til å kontrollere kraft, og aktivitet. Fokus har vært på funksjoner og aktivitet knyttet til arm/hånd. To utvalg har vært studert. Det første besto av 23 barn og unge med CP (8-18 år, 10 gutter og 13 jenter), hvorav 21 var diagnostisert med unilateral og to med bilateral CP. Det andre utvalget besto av 15 barn og unge med unilateral CP (alder 8-18 år, 9 gutter og 6 jenter). Alle deltagerne var klassifisert med nivå I-III i henhold til Manual Ability Classification System og Gross Motor Function Classification System

Hovedresultatene indikerer at det er en sammenheng mellom redusert styrke og spastisitet, det siste målt som motstand mot passiv bevegelse. Resultatene indikerer videre at antagonistisk ko-aktivering ikke hemmer kraftutvikling eller evne til å kontrollere kraft ved submaksimale oppgaver. Spastisitet ser ut til å øke ko-aktivering spesielt i den muskelen som virker som antagonist til den spastiske muskelen, sannsynligvis med det formål å bedre stabilitet. Muskelstyrke er en viktig faktor i forhold til aktivitet, og dette reflekteres gjennom til dels sterke sammenhenger mellom styrke som sådan, aktiv bevegelighet og evne til å kontrollere kraft, og aktivitet i arm/hånd. Spastisitet ser ikke ut til å bidra ytterligere til aktivitetsbegrensninger i arm/hånd. Til tross for disse sammenhengene ser det ikke ut til at bedring i styrke fører til en bedret arm/håndaktivitet hos barn og unge med CP som har et relativt høyt funksjonsnivå.

Klinisk impliserer resultatene at (1) Funksjon i både underarm og overarm må evalueres i tillegg til selve hånden når mulige årsaker til aktivitetsbegrensninger skal kartlegges. (2) Behandling som retter seg mot å forebygge ytterligere muskelsvakhet eller bedre styrke er viktig. Følgelig bør enhver beslutning om bruk av Botulinum Toxin A (BoNTA) alltid følges av en evaluering av muskelstyrke. (3) Det er viktig å opprettholde aktiv bevegelighet, spesielt i underarm for å forebygge aktivitetsbegrensninger. En kombinasjon av BoNT-A og styrketrening ser ut til å være en effektiv tilnærming, men dette må studeres videre.