Tidligere straffedømte og tilbakeføringsprosessens utfordringer

Abstract

Avhandlingen handler om tidligere straffedømte og deres vei til et lovlydig og rusfritt liv. Hovedfokuset ligger i hvordan de indre mekanismene og den sosiale organisasjonen i det kriminelle miljøet problematiserer tilbakeføringsprosessen. Jeg har gjort feltarbeid i Trondheim, gjennom stiftelsen WayBack, som er en stiftelse for tidligere straffedømte, av tidligere straffedømte. I tillegg har jeg gjort et feltarbeid i Trondheim Kretsfengsel, ved avdeling Modulen. Avdelingen har fokus på rehabilitering og bekjempelse av gjengangerkriminalitet. På bakgrunn av dette har jeg en god oversikt og forståelse av prosessen fra fengsel til løslatelse, og tiden etter løslatelse.

Det er ulike aspekter ved det kriminelle miljøet som problematiserer en eventuell tilbakeføringsprosess. Jeg har valgt å fokusere på de indre mekanismene og den sosiale organiseringen i et kriminelt miljø, som var to av de mest fremtredende aspektene under mitt feltarbeid. Med indre mekanismer siktes det til nettverket blant tidligere straffedømte og hva dette nettverket gir dem i form av gjensidig hjelp, sosial støtte og tilhørighet. Det er i nettverket og i relasjon med hverandre at tidligere straffedømte får tilgang til goder som ellers ville vært utilgjengelige for dem. Disse godene som gjør det mulig å overleve i et kriminelt miljø, er de samme som problematiserer en eventuell tilbakeføringsprosess. Et annet aspekt ved det kriminelle miljøet som kan gjøre tilbakeføringsprosessen vanskelig, er deres sosiale organisering.

Innad i et kriminelt miljø finnes et hierarki hvor det er en leder som har makt og midler til å fordele knappe ressurser, og som konsekvens sette medlemmer av miljøet i svart gjeld. Lederen blir referert til som "Big-Man" i avhandlingen og er spesielt synlig i fengselet. Gjennom den svarte gjelden blir individet forankres i det kriminelle miljøet. Videre belyser jeg hvordan WayBack bruker sin kunnskap om det kriminelle miljøet i deres arbeid mot bekjempelse av gjengangerkriminalitet. De ønsker å skape et nytt alternativt nettverk for tidligere straffedømte, slik at de har kontakter utenfor det kriminelle miljøet. Ved å øke sin sosiale kapital i sivilsamfunnet, har tidligere straffedømte en bedre sjanse til å klare seg utenfor det kriminelle miljøet. 4

I avhandlingen påstår jeg at det kriminelle miljøet utgjør en subkultur, og som en konsekvens av å være medlem av en subkultur følger stigmatisering og stempling. Om et individ ikke følger de normer og regler som gjelder i det gitte samfunn, resulterer det i at man blir stemplet som "avvik". Denne stemplingen internaliseres og reproduseres i den enkelte. Blir man stemplet som et "avvik", handler individet dermed avvikende. Dette aspektet er en del av problematikken som omhandler tilbakeføringsprosessen.