Den metakognitive modellens prediktive verdi på angstsymptomer

Abstract

Denne studien undersøkte den metakognitive modellens prediksjonsevne på utvikling av angstsymptomer. I følge den metakognitive modellen bidrar maladaptive metakognitive antakelser til utvikling av psykopatologi. Studien ble gjennomført med et prospektivt design for å undersøke hvorvidt absolutt nivå eller endring i metakognitive antakelser predikerte varians i angstsymptomer, etter å ha kontrollert for konfunderende variabler. Deltagerne i studien (N = 241) svarte på spørreskjema for metakognitive antakelser og angstsymptomer, samt spørreskjema for konfunderende variabler som bekymring, oppmerksomhetskontroll og psykologisk motstandsdyktighet, ved to måletidspunkt. Resultatene viste at metakognitive antakelser tre måneder tidligere ikke predikerte angstsymptomer. Endring i metakognitive antakelser predikerte derimot angstsymptomer ved andre måletidspunkt. En økning i maladaptive metakognitive antakelser førte til økning i angstsymptomer. Av de fem subskalaene innenfor metakognitive antakelser var det endring i positive metakognitive antakelser og negative metakognitive antakelser som hadde en statistisk signifikant effekt, hvorav negative metakognitive antakelser hadde størst effekt. En økning i positive og negative metakognitive antakelser førte til en økning i angstsymptomer. Studien finner at den metakognitive modellen har en unik prediktiv verdi på angstsymptomer, ut over variansen som predikeres av andre kjente konfunderende variabler.