Effekten av beskyttende faktorer, kognitive sårbarhetsfaktorer og stressende livshendelser på depressive symptomer

Abstract

En bedre forståelse av forholdet mellom sårbarhet og beskyttende faktorer kan fremme vår kunnskap om psykisk lidelse. Denne tverrsnittstudien utforsket betydningen av beskyttende faktorer (RSA) som en prediktor for depresjon etter å ha kontrollert for kjente sårbarhets-og risikofaktorer ved lidelsen. Et utvalg unge respondenter (N=618) deltok i en internettbasert spørreundersøkelse hvor de fylte ut mål på depressive symptomer (BDI), dysfunksjonelle holdninger (DAS), grubling (RRS), metaantagelser om depressiv grubling (NBRS og PBRS), beskyttende faktorer (RSA), og erfaring med stressende livshendelser (LES). Forholdet mellom variablene ble utforsket med korrelasjonsanalyser og multiple regresjonsanalyser. Resultatene viste at beskyttende faktorer signifikant kunne predikere depressive symptomer, selv etter kjønn, alder, stressende livshendelser og kognitive sårbarhetsfaktorer var kontrollert statistisk. Hoved effektene av beskyttelsesfaktorene kan tas til inntekt for at RSA faktorene virker som kontinuerlige forebyggende faktorer, som er i tråd med en kompensatorisk modell. Imidlertid viste også resultatene at interaksjonene mellom fire RSA faktorer og stressende livshendelser (LES) var signifikante som prediktorer for depresjon, noe som kan tas som støtte for at disse overnevnte faktorene kan dempe for negative effekter av risikofaktorer, som er i tråd med en beskyttelsesmodell. Dette studiet indikerer støtte til RSA som et valid mål på beskyttelsesfaktorer, som er av betydning for å videreutvikle forståelsen av depresjon og depressive symptomer.