Skam som fenomen i psykiske lidelser og terapi -  Implikajoner for terapeutisk allianse og behandling

Abstract

Skam viser seg å være et sentralt bidrag til utvikling og opprettholdelse av psykopatologi, og kan i verste fall føre til et alliansebrudd mellom terapeut og pasient. Til tross for skammens vesentlige rolle i forhold til psykiske lidelser og behandling av disse, finnes det relativt lite kunnskap om skammen og den blir sjelden et tema i selve terapisituasjonen. Oppgaven tar utgangspunkt i tre hovedspørsmål: Hvordan er skam relatert til psykiske lidelser, hvilke implikasjoner har skam for terapeutisk allianse og hvordan kan man tilnærme seg skamproblematikk gjennom terapeutiske intervensjoner og behandlingsmetoder. Oppgaven oppsummerer og diskuterer hvordan skam kan være en sårbarhet for psykiske lidelser. Her trekkes ulike psykologiske mekanismer fram. Sannsynligvis utgjør skam en sårbarhet for psykiske lidelser gjennom flere av disse mekanismene. Skammens implikasjoner for terapeutisk allianse blir diskutert i lys av Bordins alliansedefinisjon. Man ser at skam spesielt utgjør en utfordring for dannelsen av det emosjonelle båndet mellom pasient og terapeut, og at dette fører med seg ekstra krav til terapeutiske egenskaper. Emosjonsfokusert og compassion-fokusert terapi er to retninger som sikter mot skamregulering. De to retningene er lovende, men det trengs mere empiri for å bekrefte den eventuelle effekten behandlingen har i forhold til skamproblematikk. Oppgaven konkluderer med at en tilnærming til skam gjennom en transdiagnostisk ramme kan være fruktbar, da skam, i likhet med andre transdiagnostiske fenomener, er forbundet med de fleste varianter av psykopatologi. Videre trengs det mere forskning på skam som fenomen, og mere fokus på terapeutiske egenskaper som fremstår som avgjørende for å "bekjempe skam" i en behandlingsrelasjon.