Langtidsfriskhet - et godt mål på arbeidstakernes helsetilstand?: En prediktiv studie blant arbeidstakerne på Hydro Sunndal.

Abstract

Arbeidslivsforskning har lenge vært fokusert på hvilke faktorer som har negative helsemessige konsekvenser for individet, hva som forårsaker fravær og hvilke konsekvenser dette har for bedriften. Med denne undersøkelsen ønsket jeg å snu fokuset og heller spørre hvilke faktorer ved arbeidsplassen som fører til friske arbeidstakere som går på jobb. Ved bruk av begrepet langtidsfriskhet ble det undersøkt hvilke faktorer som fremmer nærvær ved Hydros aluminiumsverk i Sunndal. Langtidsfriskhet ble operasjonalisert som å ha ingen tilfeller av sykefravær og ingen tilfeller av sykenærvær i løpet av ett år. Basert på selvrapportering fra et spørreskjema ble data fra 478 av arbeidstakerne ved Hydro Sunndal analysert. Responsraten var på 65.8 %. Logistisk regresjonsanalyse ble utført med langtidsfriskhet som avhengig variabel. Resultatene viser at Hydro Sunndal har en større andel langtidsfriske arbeidstakere enn normalt. Generell god helse (OR 7.07), gode normer om tilrettelegging (OR 1.46), moralpress (OR 1.47), og det å jobbe dagtid med fleksitid kontra det å jobbe skiftarbeid (OR 2.66) var viktige faktorer for langtidsfriskhet i studien. Sanksjonspress (OR .68) ser ut til å være den mest alvorlige pressfaktoren sett fra et individuelt helseperspektiv. Diskusjonen omhandler hva det vil si å være en langtidsfrisk arbeidstaker. Det blir også argumentert for en utvidelse av selve målingen av langtidsfriskhetsvariabelen. Konklusjonen innebærer at langtidsfriskhet ikke speiler friskhet i medisinsk forstand, men heller en gruppe arbeidstakere med relativt god helsetilstand som ikke har helseplager som hindrer dem i utføringen av arbeidet.