Tilknytning og dens relasjon til sosial kompetanse og eksternaliserende vansker hos 4-åringer i Trondheim kommune: En eksplorerende studie

Abstract

Data for denne eksplorerende studien bygger på data fra Tidlig Trygg i Trondheim (TTiT), som er en prospektiv studie av endring og stabilitet i barns psykiske og sosiale utvikling. Sammenhenger mellom tilknytning, sosial kompetanse og eksternaliserende vansker studeres blant 4-åringer (N = 167-182). Tilknytning måles via Manchester Child Attachment Story Task (MCAST), sosial kompetanse blir målt ved Social Skills Rating System(SSRS) og eksternaliserende vansker blir målt ved Child Behaviour Check List/The Caregiver – Teacher Report Form(CBCL/C-TRF). 41 prosent av barna hadde trygg tilknytning, 28 prosent hadde utrygg, unnvikende tilknytning, 8 prosent hadde utrygg, ambivalent tilknytning og 21 prosent hadde desorganisert tilknytning. Det ble ikke funnet effekt av alder og foreldrenes utdanningsnivå. Det var ingen sammenheng mellom tilknytning og eksternaliserende vansker. Barn med trygg tilknytning skåret høyere på sosial kompetanse (total skåre) enn barn med desorganisert tilknytning, og barn med trygg tilknytning skåret også høyere på evne til samarbeid enn barn med desorganisert tilknytning. Barn som skåret i klinisk område i forhold til eksternaliserende vansker skåret lavere på sosial kompetanse, enn barn som skåret i ikkeklinisk område på eksternaliserende vansker. Barna som skåret i klinisk område på eksternaliserende vansker ble rapportert som like selvhevdende som barna som skåret i ikkeklinisk område på eksternaliserende vansker. Ulike forklaringer på funnene diskuteres.