Flerkulturell oppvekst i Oslo:: Aspekter ved akkulturasjon som har betydning for relasjonen blant pakistanske familier.

Abstract

Hensikten med denne masteroppgaven er å fremskaffe mer kunnskap om hvordan det å flyte til et nytt land med svært ulik kultur og tradisjoner enn eget opprinnelsesland kan påvirke relasjonen mellom foreldre og ungdom. Unge med innvandrerbakgrunns, særlig jenters, handlings rom i familien er gjenstand for diskusjon og bekymring både i forskning, i media og i politikkutforming (Aarset & Sandbæk, 2009). I denne masteroppgaven vil det bli pekt på noen av de utfordringene en migrasjonskontekst medfører for foreldrene og hvilke rammer dette setter for relasjonen mellom ungdom og foreldre. Funnene i denne masteroppgaven er basert på analyser av allerede innsamlede data. Datamaterialet er hentet fra "Ungdomsundersøkelsen i Oslo" fra 2006 og gjennomført av NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Undersøkelsen besto av elever i niende og tiendeklasse på ungdomstrinnet samt første klassetrinn (grunnskolen) i videregående skole. Utvalget var på 11 519  elever. Mitt utvalg består av elevene med pakistansk bakgrunn som var med i undersøkelsen. Valget av dette temaet er tatt på grunn av en empirisk og teoretisk basert interesse for hvordan det er å vokse opp i Norge, som ligger på topp på en indivudualistisk dimensjon, med foreldre som kommer fra mer kollektivistiske kulturer. Dette belyses ved gjennomgang av teori og forskning på feltet, og ved egne empiriske analyser. Resultatene viser at de fleste ungdommene opplever å ha et godt og nært forhold til sine foreldre. Etnisitet identitet ig foreldre som er positive til ungdommens integrering i norske verdier har en positiv sammenheng med relasjonen mellom foreldre og ungdom, mens generasjonskonflikter og krangling har en negativ innvirkning på relasjonen. Hvilken bakgrunn vennene har ser ikke ut til å påvirke relasjonen mellom ungdom og foreldre. Det ble funnet en signifikant sammenheng mellom kjønn og ungdommens relasjon til foreldrene der jentene rapporterte å ha et bedre forhold til foreldrene enn guttene. Det viste seg dog at denne kjønnsforskjellen ikke lot seg forklare av de uavhengige variablene som var inkludert i dette studiet.