| dc.description.abstract | Denne oppgaven vil omhandle hvorfor thailandske kvinner velger å delta i uformelle sparegrupper kalt ROSCA når de bor i Norge. Det blir identifisert to strategier i en ROSCA som i stor grad bestemmer hvordan det hele går for seg. Det er enten å være en sparer, ved at man planlegger å ta ut penger sent, og dermed tjene penger på økonomisk påslag som deltagerne som har tatt ut pengene tidligere i runden måtte betale for å få pengene. Dette økonomiske påslaget blir bestemt i en budrunde der deltagerne som ønsker å ta ut penger bestemmer seg for en sum som de er villig til å betale for å få denne månedens pott. Hvis dette beløpet er høyere enn de andre deltagerne er villig til å betale, så får individet denne månedens uttak. Den andre strategien for deltagelse er å være en låner, det vil si at man deltar som en strategi for å kreditere penger, og man ser slik at deltagerne tar ut pengene tidlig. Det identifiseres her en viss interessekonflikt mellom dem som ønsker å låne penger, og dem som ønsker å tjene penger.
Datagrunnlaget for denne oppgaven er basert på dybdeintervju av seks informanter der tre informanter er karakterisert som lånere, og tre informanter er karakterisert som sparere. Det blir også analysert et dokument som blir presentert i Tabell A1 for å vise økonomien i en ROSCA. Tabell 1 viser utregninger av Tabell A1, for å demonstrere forholdet mellom vinst og tap i samme ROSCA.
De teoretiske perspektivene er i denne oppgaven Bourdieus habitus, og eksperimentelle studier av rasjonelle valg. Habitus blir brukt for å ha ord på følelser og preferanser som er felles for en gruppe, i dette tilfellet thailandske innvandrer kvinner. Rasjonelt valg teori blir sammen med tidligere forskning på ROSCA og Chaldeanere, brukt for å predikere hvordan thailendere handler innad i en situasjon som karakteriseres som et sosialt dilemma.
Grunnen for å delta i ROSCA er i stor grad økonomisk motivert. For lånerne er ROSCA ofte siste utvei for å låne penger, siden deltagerne har så mye lån som mulig i en vanlig bank, og at de slipper det byråkratiserte preget som en vanlig bank medbringer, for å låne penger. Sparerne er økonomisk motiverte ved at de tjener mer rente gjennom ROSCAen, enn i en vanlig bank. Vi fant at selv om ROSCAen er en økonomisk institusjon, så er det også andre insentiver som har innvirkninger på deltagernes deltagelse i ROSCAen. Det er for lånerne antatt at flertallet thailendere deltar i en slik institusjon, og dette er trolig et insentiv for at de velger en slik strategi. Andre insentiver for å delta er at institusjonen åpner for sosial interaksjon mellom deltagerne, ved at man kommer sammen en gang hver måned, lager mat samme, spiser og drikker. Vi fant også at en av grunnene for å delta i en ROSCA er siden det hele oppfattes som en sikker strategi. Måten deltagelse oppfattes som en sikker strategi er siden banken i den thailandske ROSCAen garanterer for at deltagerne betaler, og slik unngår man problemer med at resiprositet som strategi for å sikre konformitet blir svekket med en økning i gruppestørrelse. Dette siden samarbeidet i ROSCAen blir oppfattet som en dyade i stedet for (n)>10. Den thailandske habitusen har også en effekt av å sikre en sikker forvaltning av pengene i ROSCAen, ved at det er normer som straffer personer som handler unormert relativt hardt, både i og utenfor ROSCA-gruppen. Det blir derfor oppfattet som svært kostbart for en person å stjele penger. Konklusjonen ble derfor at det ikke er en ensartet grunn for å delta i en ROSCA, men at valget av å delta er sammensatt av forskjellige insentiver som gir det sosialt aggregerte resultatet at thailandske kvinner deltar i ROSCA i Norge. | nb_NO |
