Show simple item record

The importance of early rehabilitation and gait speed

dc.contributor.advisorAskim, Torunn
dc.contributor.advisorThingstad, Pernille
dc.contributor.authorNorvang, Ole Petter
dc.date.accessioned2020-10-20T13:07:16Z
dc.date.available2020-10-20T13:07:16Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-471-4495-4
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2683942
dc.description.abstractHvert år forekommer det 11-12000 hjerneslag i Norge. Disse kan variere fra små hjerneslag med kort varighet av symptomer til alvorlige slag med betydelige funksjonshemminger. De siste tiårene har andelen som overlever et hjerneslag økt, noe som betyr at flere lever med både fysiske og kognitive funksjonshemminger. Dette kan føre til et økt behov for hjelp i dagligdagse oppgaver, og dermed tap av selvstendighet. Tidlig intervensjon med rehabilitering kan være viktig for å gjenvinne tapte funksjoner og selvstendighet. Hovedmålet med denne avhandlingen var å kartlegge aktivitetsnivået og gangfunksjonen hos pasienter innlagt med hjerneslag, samt endring av gangfunksjon og selvstendighet de første 3 månedene etter symptomdebut. Artikkel 1 er basert på data fra sensorer som målte aktivitetsnivået kontinuerlig for innlagte pasienter med hjerneslag. Hensikten var å se hvordan aktivitetsnivået endret seg, samt faktorer som kunne relateres til disse endringene. Resultatene viste at pasienter innlagt med hjerneslag gradvis økte totaltid i både sittende og oppreist stilling, og at denne endringen var assosiert med økt grad av selvstendighet og bedre fysisk funksjon. Samtidig viste resultatene at varigheten per mobilisering opp i sittende stilling økte, noe som var assosiert med høyere alder og mer alvorlige hjerneslag. Et spesielt fokus på eldre og mer affiserte pasienter med hjerneslag så derfor ut til å være viktig i tidlig fase for å hindre for mye tid i liggende eller sittende stilling. I artikkel 2 og 3 så man på endring i gangfunksjonen som skjer i tidlig fase etter et hjerneslag. Resultatene viste at ganghastigheten under innleggelse, men ikke resiliens, var assosiert med funksjonell avhengighet og hjelp i dagligdagse oppgaver 3 måneder etter hjerneslaget. Ganghastighet vil kunne være et viktig måleverktøy for rehabiliteringen etter et hjerneslag. Endring i spatiotemporale gangparametere; ganghastighet, steglengde, skritt bredde, kadens, tid i ett beins stående under svingfasen, og forholdet mellom steglengde, kadens (walk ratio), og asymmetri i steglengde og tid i ett beins stående under svingfasen, ble målt under innleggelse og på kontroll etter 3 måneder. Signifikante endringer ble testet for assosiasjon med endring i balanse og gangkapasitet. Resultatene viste at endring i de fleste spatiotemporale gangparametere kunne assosieres med endring i balanse og gangkapasitet, men at spesielt endring i ganghastighet virket å være sterkt assosiert med disse endringene. Resultatene fra avhandlingen viser et lavt overordnet aktivitetsnivå for pasienter innlagt med hjerneslag, men med en gradvis økning av aktivitet i sittende og stående gjennom sykehusinnleggelsen. Ganghastighet under innleggelse var assosiert med selvstendighet i daglige aktiviteter 3 måneder senere og bedring i ganghastighet var også assosiert med bedring i både balanse og gangkapasitet 3 måneder senere.en_US
dc.description.abstractAbout 11-12000 persons suffer from a stroke every year in Norway. In recent decades the prevalence of stroke has slightly increased, especially amongst the older population, with an increased survival rate leading to more people living with physical and cognitive impairments from the stroke. This is likely to lead to an increased need for help in basic Activities of Daily Living (ADL) and less independence. Early intervention with rehabilitation may be important in regaining functions and independence and may reduce the need for help in ADL. The main aims of this thesis were to investigate activity level and gait function amongst hospitalized patients with stroke, and to assess how gait and independence changed within the first three months after symptom debut. Paper 1 is based on data from body-worn sensors measuring physical activity continuously for admitted participants, to assess changes in activity level and factors associated with these changes. Results showed that admitted patients with stroke increased their daily overall time in sitting and upright positions, and that these changes were associated with less impairment and improved physical function. Further, there was an increased duration of bouts of sitting, and this was associated with a higher age and more severe strokes. A special focus on older and more severely affected patients with stroke therefore seems to be important early after stroke to avoid prolonged sedentary time. In paper 2 and 3, changes in gait function and activities of daily living early after stroke were studied. Results showed that gait speed, but not resilience, during admission was associated with independence in basic ADL three months after stroke. Further, changes in spatiotemporal gait parameters – gait speed, step length, stride width, cadence, time in single support, walk ratio, and asymmetry in step length and time in single support – were measured during admission and three months later, and statistically significant changes were tested for associations with changes in balance and walking capacity. Results showed that changes in most spatiotemporal gait parameters could be associated with changes in balance and walking capacity, and that gait speed seems to be strongly associated with changes in balance and walking capacity. Therefore, improvements in gait speed from admission to three months later could be related to a safer and more efficient gait. The results from this thesis show that the overall activity level was low for hospitalized patients with stroke, but with a daily increase in time spent sitting and upright throughout the hospital stay. Gait speed during hospitalization was associated with independence in daily activities three months later whereas improved gait speed was associated with both improved balance and walking capacity.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2020:326
dc.relation.haspartPaper 1: Norvang, Ole Petter; Hokstad, Anne; Taraldsen, Kristin; Tan, Xiang chun; Lydersen, Stian; Indredavik, Bent; Askim, Torunn. Time spent lying, sitting, and upright during hospitalization after stroke: a prospective observation study. BMC Neurology 2018 ;Volum 18:138. s. 1-8en_US
dc.relation.haspartPaper 2: Norvang OP, Dahl, AE, Thingstad, P, Askim T. Association between gait speed and resilience during hospitalization with independence in basic activities of daily living three months after a stroke: A prospective longitudinal cohort study. This article is awaiting publication and is therefore not included.en_US
dc.relation.haspartPaper 3: Norvang, Ole Petter; Askim, Torunn; Egerton, Thorlene; Dahl, Anne Eitrem; Thingstad, Pernille. Associations between changes in gait parameters, balance, and walking capacity during the first 3 months after stroke: a prospective observational study. Physiotherapy Theory and Practice 2020 s. -en_US
dc.titleRecovery after a strokeen_US
dc.titleThe importance of early rehabilitation and gait speed
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750en_US


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record