• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for sosiologi og statsvitenskap
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for sosiologi og statsvitenskap
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Områdespesifikke skolekoder: Et sosiolgisk blikk på tilpasset opplæring i fem grunnskoler i to nordiske byer

Milanovic, Bojana
Master thesis
Åpne
400446_FULLTEXT01.pdf (Låst)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/268270
Utgivelsesdato
2010
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Institutt for sosiologi og statsvitenskap [1765]
Sammendrag
Denne studien tar for seg tilpasning av undervisning i fem grunnskoler i to byer i Norge og Finland. Disse er fordelt mellom «høystatus»- og «lavstatus»-områder etter sosiodemografiske variabler. Totalt 18 lærere og spesialpedagoger er intervjuet, og datamaterialet analyseres etter tre dimensjoner:

Vektlegging av enkeltindividet eller klassen som helhet?Mottakere av tilpasset opplæring. Faglig «svake», «sterke» eller alle?Balanse mellom utvikling av faglig og sosial kompetanse.

Det teoretiske bakteppet utgjøres av Arfwedsons skolekodeteori (1984), de felles oppfatninger på en skole. Tidligere oppdragelses- og skoleforskning tas også i bruk i arbeidet. Mine funn viser at skolekodene i de to norske skolene tilhørende lavstatusområder har flest likhetstrekk. På noen punkter har de også fellestrekk med den finske lavstatusområdeskolen; vektleggingen av enkeltindividet er klart sterkest i disse skolene på tvers av landene. Den norske skolen i høystatusområdet retter sterkt fokus mot fag de siste trinnene på barneskolen, og ambisiøse foreldres innvirkning her er betydelig. Den eneste skolen i datamaterialet der tilpasning spesifikt for sterke elever nevnes, er den finske skolen fra høystatusområdet. Begge de finske skolene har lærere med en sterk autonomi, som i høy grad utformer sin egen pedagogikk. Dermed er skolekoder her vanskeligere å rekonstruere.

Det vises her til variasjoner i måten skolene forteller å gi tilpasset opplæring, og i deres prioriteringer. Å snakke om den norske skolen på én side, og den finske skolen på den andre, gir et utilstrekkelig bilde. Denne studiens funn viser betydelige forskjeller mellom høystatus- og lavstatusområder i de to studerte byene.
Utgiver
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit