| dc.description.abstract | Sjursen, A.D., Kjærstad, G., Rønning, L. & Davidsen, J.G. 2020. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Fuglevågvassdraget, Smøla kommune. Vurdering av effekter av økt vannuttak fra Storvatnet på fisk og bunndyr – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2020-3: 1-23. Smøla kommune ønsker å utrede muligheten for en oppdemning av Storvatnet i Fuglevågvassdraget på Smøla. Vassdraget er vernet og er en del av Midt-Smøla naturreservat. Storvatnet ble etablert som hovedvannkilde for Aust-Smøla vannverk på midten av 1970-tallet, og har siden dette tidspunktet vært klausulert og sikret som drikkevannskilde. Vannverket ble overtatt av Smøla kommune rundt 1980, og var hovedvannkilde frem til midten av 1990-tallet. Da ble Gjelbergvatnet bygget ut som ny hovedvannkilde, mens Storvatnet ble beholdt som reservevannkilde og fremtidig supplerende hovedvannkilde. En oppdemning med reguleringshøyde på opptil 2 meter ønskes for etablere integrert reservedrikkevann med formål å gi tilfredsstillende forsyningssikkerhet, samt for å kunne ta ut vann til næring og annen virksomhet. Hensikten med denne undersøkelsen var å gi en vurdering av effekter ved en oppdemming av Storvatnet og økt uttak av vann på fisk og bunndyr i Fuglevågvassdraget. Det ble gjennomført ungfiskundersøkelser, bunndyrundersøkelser, kartlegging av gyte- og oppvekstområder for fisk samt enkel bonitering og befaring av Fuglevågvassdraget i starten av oktober 2019. Fuglevågvassdraget er regnet som det beste sjøørretvassdraget på Smøla. Det ble registrert ål i hele den undersøkte delen av vassdraget. Anadrom strekning er på ca. 7 km på hovedstrekningen fra utløpet i sjøen opp til og med Storvatnet. I tillegg kan fisk vandre opp i en rekke sidebekker til de ulike vatna og elvene i vassdraget. Årlig produksjon av sjøørretsmolt i de sentrale deler av vassdraget estimeres til å ligge i størrelsesorden mellom 22740-25520 smolt per år. Det understrekes at disse estimatene er basert på tallestimater fra undersøkelser i andre vassdrag, og at estimatene derfor er beheftet med stor usikkerhet. Innsjøene i Fuglevågvassdraget er svært viktig som oppveksthabitat for sjøørret fordi arealet/strandlinjen av stillestående vann er stort i forhold til arealet/lengden av elver og bekker i vassdraget. En eventuell oppdemning av Storvatnet vil gi negative konsekvenser for sjøørretbestanden i vassdraget. Storvatnet er den største innsjøen, og har potensiale til å stå for 33-49 % av produksjonen av sjøørretsmolt i vassdraget. Produksjonen i Storvatnet er helt avhengig av velfungerende gyteområder i utløpsbekken (Kyssbekken). Oppdemning av Storvatnet er planlagt så vidt lav at det ikke forventes store negative konsekvenser for bunndyrene. Imidlertid vil produksjonen av bunndyr bli redusert i reguleringssonen, og dette vil til en viss grad påvirke næringstilgangen for fisk. Forslag til avbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene for sjøørretbestanden er gitt. Ved eventuell bygging av en demning anbefales det at det bygges en fisketrapp med en utforming og en vannføring som gjør Storvatnet tilgjengelig året rundt for både voksen sjøørret og yngel. Det er viktig at en eventuell demning ikke kommer i konflikt med det viktige gyteområdet i øvre deler av Kyssbekken. Det bør tilrettelegges for en miljøbasert vannføring i Kyssbekken der det slippes mer vann i viktige perioder for fisken, spesielt på høsten rundt gytetiden for sjøørret. Ved eventuell bygging av en demning bør det bygges en form for åleleder for å lede ålen i vassdraget forbi demningen og opp i Storvatnet | en_US |
