Barn med samspillsvansker og ansattes dilemma relatert til retten til medvirkning i barnehagen

Abstract

Dette er en artikkelbasert avhandling. Målet med forskningen har vært å utforske mulige dilemma relatert til ansattes mandat og erfaringer i barnehagen i arbeid med barn med samspillsvansker og medvirkning.Datamaterialet som blir benyttet, består av feltnotat fra ansikt til ansikt-møter mellom barn og mellom barn og voksne i tre ulike barnehager, fokusgruppeintervju med ansatte og noen henvisninger til intervju med barn.

Avhandlingen genererer noen sentrale punkter fra dette materialet som blir drøftet mer inngående. To ulike fagtradisjoner: både den pedagogisk-psykologiske forståelsen av barn, samt en mer kritisk sosialpsykologisk forståelse ligger til grunn for arbeidet. Med utgangspunkt i begrepet «participation» innenfor både funksjonshemmingsforskning og et nyere syn på barn diskuteres og benyttes begrepet medvirkning. Avhandlingen belyser ansattes mandat og barnas rettigheter i barnehagen, og det teoretiske tyngdepunktet dreier fra et nærhetsetisk startsted til drøftinger med støtte i kjernebegrep fra Axel Honneths sosialfilosofiske teori med vekt på sfærene rettigheter, kjærlighet (omsorg) og solidaritet og disses motsats i krenkelsen.

Barna med samspillsvansker er innhegnet av flere rettigheter enn barn flest. Ansattes mandat er å løse inn barnas rettigheter, og ansatte fungerer som «portvakter» overfor barnas muligheter til medvirkning. Avhandlingens funn viser at praksis består av handlinger som kan oppfattes som både anerkjennende og krenkende. Stramme strukturer og særskilte tiltak overfor disse barna gjør at deres hverdag i varierende grad består av andre tiltak enn hverdagen for barn flest. For ansatte består praksis av flere dilemma. Ulike rettigheter fører til dilemma ved hvorvidt barna med særskilte behov skal beskyttes, om de utsettes for ekskludering fra fellesskapet eller om ansatte forsøker å tilsløre vanskene. Ansatte erfarer dilemma mellom det å imøtekomme barnas partikulære behov versus hensyn til det kollektive fellesskapet i barnegruppa. Retten til særskilt hjelp og støtte og det ordinære tilbudet i barnehagen kan trekke i hver sin retning når det kommer til tilrettelegging og muligheter for medvirkning. Funnene viser at ansatte jobber midt i mange dilemma, og skjønnsavgjørelser fattes i kontinuerlige hendelsesstrømmer. Axel Honneths begrepsapparat tilfører relevante perspektiver på mikropolitisk nivå, særlig når det gjelder innløsningen av retten til medvirkning i praksis i lys av sfærene rettigheter og solidaritet.