Tilfredshet med skolearbeidet i et salutogent perspektiv: En kvantitativ undersøkelse av grunnskoleelever fra 1.-10. klasse

Abstract

Academic satisfaction among school children in grades 1-10 in a salutogenic perspective

Objective: Academic achievements among school children are typically of great concern in politics and research whereas determinants of academic satisfaction have not been extensively studied. This thesis aims to examine school related factors associated with children’s academic satisfaction in a salutogenic perspective.

Methods: In this cross-sectional population study of children from five schools, 254 boys and 202 girls in grades 1-10 responded to the same set of questions. The response rate was 98%. Logistic regression was used to assess possible associations of the children’ perceived problems and general resistant resources (GRRs) in the school setting with self-reported academic satisfaction. The school related GRRs were categorized in academic resources and social resources and problems were defined by the children’s perceived academic problems.

Results: The highest scores in academic satisfaction was reported in grades 1-2 and decreased across grades, with the lowest level in the 10th grade. In a multivariable analysis, degree of academic satisfaction was strongly and positively related to academic engagement (odds ratio, 2.01, 95% CI 1.39 to 2.89) and to wellbeing in recess (odds ratio, 1.61, 95% CI 1.15 to 2.25). It was a negative association between academic problems in mathematics (odds ratio, 0.63, 95% CI 0.41 to 0.96) and problems in reading (odds ratio, 0.50, 95% CI 0.30 to 0.83) related to academic satisfaction in the multivariate analysis where all variables were included, adjusted for gender and grades.

Conclusions: This study demonstrated that the children’s academics engagement was an important recourse in achieving good academic satisfaction. At the same time, the children’s perceived problems in mathematics or reading were negatively associated with academic school satisfaction. This thesis is rooted in the salutogenic theory suggesting that health will be created when the child achieve a Sense of Coherence in the school setting. Therefore, the SOC-terms comprehensibility, manageability and meaningfulness will be important elements in the analysis of academic satisfaction in a salutogenic perspective: A school that supports students’ understanding and cope with the academic tasks they are working on, and see the meaning of school work, will provide opportunities for the young people's healthy development.

Tilfredshet med skolearbeidet for elever i 1.-10.klasse i et salutogent perspektiv

Mål: Skolefaglige prestasjoner blant elever i grunnskolen får ofte stor oppmerksomhet i politikk og forskning, mens determinanter for skolefaglig tilfredshet ikke er tilsvarende grundig studert. Masterstudiens mål har til hensikt å undersøke skolerelaterte faktorer som er assosiert med barns faglige tilfredshet i et salutogent perspektiv.

Metode: Denne tverrsnittstudien er en populasjonsstudie av elever fra fem skoler, 254 gutter og 202 jenter i 1.-10. klasse som besvarte det samme spørreskjemaet. Svarprosenten var 98%. Logistisk regresjon ble brukt for vurdering av mulige sammenhenger mellom barns opplevde problemer og generelle motstandsressurser (GRRs) i skolehverdagen sett i forhold til selvrapportert skolefaglig tilfredshet. De skolerelaterte GRRs ble kategorisert som faglige ressurser og sosiale ressurser og problemene ble definert som elevers opplevde faglige problemer.

Resultater: Den høyeste skåringen for skolefaglig tilfredshet ble rapportert i 1.-2. klasse og skolefaglig tilfredshet ble redusert gjennom hele skoletiden, med laveste nivå i 10. klasse. I en multivariat analyse, var graden av skolefaglig tilfredshet sterkt og positivt relatert til faglig engasjement (odds ratio, 2.01, 95% CI 1.39 til 2.89) og trivsel i friminuttene (odds ratio, 1.61, 95% CI 1.15 til 2.25). Det var negativ assosiasjon mellom skolefaglig tilfredshet og faglige problemer med matematikk (odds ratio, 0.63, 95% CI 0.41 til 0.96) og problemer med lesing (odds ratio, 0.50, 95% CI 0.30 til 0.83) i den multivariate regresjonsanalysen der alle variabler var inkludert i en modell, justert for kjønn og årstrinn.

Konklusjon: Denne studien demonstrerer at elevers faglige engasjement kan være en viktig ressurs for å oppnå god skolefaglig tilfredshet. Samtidig viste studien at trivsel i friminuttene også var viktig og at barns opplevde problemer i matematikk og lesing var negativt assosiert med skolefaglig tilfredshet. Studiens teoretiske forankring baserer seg på idéen om at helse skapes når eleven opplever sammenheng i sin skolehverdag. Derfor kan SOC-begrepene begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet være viktige elementer i analysen av skolefaglig tilfredshet i et salutogent perspektiv: En skole som vektlegger at elevene skal forstå og mestre de oppgavene de jobber med, samt se meningen med skolefaget, vil gi grobunn for de unges helsefremmende utvikling.