Nutritional Self-CareIn Older People: Studies Among Home-Dwelling Persons in Southern Norway

Abstract

In a society, such as Norway, where most older people live in their own homes, it may be expected of older persons to take care of themselves in daily life. Consequently, there may be significant demands in activating their potential for self-care, including food-related activities, in order to maintain and improve health and wellbeing. The overall purpose of this thesis was to explore aspects of self-care among older home-dwelling individuals in order to enhance health and wellbeing and be able to improve care for older people at nutritional risk. Four studies (I, II, III, IV), including three study groups, were implemented and the specific aims were: to investigate the psychometric properties of the Norwegian versions of two self-care related instruments, the Nutritional Form For the Elderly, NUFFE, and the Self-care Ability Scale for the Elderly, SASE, among older home-dwelling individuals (I), and to investigate and describe nutritional self-care among older home-dwelling people (II, III, IV).

Two of the studies had a quantitative approach (I, II) with a cross sectional design that included a randomized sample of 158 older (65+ years of age) home-dwelling participants. A mailed questionnaire, which consisted of the instruments NUFFE, SASE, the short version of the Mini Nutritional Assessment (MNA-SF), the Appraisal of Self-care Agency (ASA) scale, an instrument for measuring sense of coherence (SOC), and background and health related questions, was used. Reliability was assessed as internal consistency and validity as concurrent and construct validity (I). Sensitivity, specificity, positive and negative predictive values were estimated regarding cut-off points between high and low scores of self-care ability (SASE) and between risk and no-risk of undernutrition (NUFFE) (I). A nutritional screening with NUFFE was performed, and the results were related to self-reported self-care ability, SOC scores, background and health related responses (II). Qualitative interviews about lived experiences of self-care were performed with eleven, older, home-dwelling individuals who had been identified to be at risk for undernutrition. A descriptive phenomenological research method was applied (III). The fourth study (IV) was designed as a case study based on an intervention. A study circle was established to support nutritional self-care in two older home-dwelling individuals (65+ years of age), who participated in three gatherings arranged by health professionals over a period of six months. The effects of this study circle were evaluated by the scores on SASE, NUFFE, SOC, ASA and responses regarding other health related issues, and qualitative interviews were performed before and after intervention to interpret the changes that occurred pertaining to the intervention.

The Norwegian versions of SASE and NUFFE were found to be reliable and valid instruments to use among older home-dwelling persons. A suitable cut-off point of ≥72, indicating high self-care ability, was set regarding SASE. The cut-off point of ≥4, indicating being at risk for undernutrition, that was estimated regarding NUFFE, can be considered as too low and is not recommended to use.

Up to a fifth of the older home-dwelling persons were identified to be at risk for undernutrition. Those individuals had lower self-care ability and weaker SOC than the individuals at no-risk did. Individuals who were living alone, receiving help, perceiving helplessness and being inactive were especially vulnerable to be at risk for undernutrition. Being active was found to be a protector against risk for undernutrition.

Being aware of food choices and decisions of food related activities may be based on various preferences and influenced by the cultural context among individuals identified to be at risk for undernutrition. Health problems can decrease the appetite, and to get adapted health care support and medical treatment can be necessary to maintain sufficient food intake. Self-care that focuses on social and physical activities and engagements can enhance health and wellbeing and stimulate the appetite. A special awareness should be paid to the social aspects of meals. Receiving help from health care professionals and family when needed is important in a self-care context, and help from others can be experienced as a possibility to maintain autonomy in food related activities. Helplessness is feared, but dependency may also be based on reciprocal responsibilities and mutual relationships within a family.

A dialogue between older individuals and health care professionals is important to establish to support nutritional self-care. This can stimulate engagement, consciousness and knowledge about nutritional self-care and may be a suitable way to enhance health and wellbeing that also may reduce risk of undernutrition.

Egenomsorg i forhold til mat og måltider hos eldre: Studier blant hjemmeboende eldre personer i Sør-Norge I et samfunn som Norge, hvor de fleste eldre bor i egne hushold, forventes det å kunne klare mye selv i dagliglivets aktiviteter. Følgelig, stilles det betydelige krav til den eldre i forhold til å utnytte sitt egenomsorgspotensiale for å kunne opprettholde og forbedre helse og velvære. Dette innebærer også ivaretakelse av mat og måltider. Den overordnede hensikten med dette doktorgradsprosjektet var å undersøke aspekter ved egenomsorg hos hjemmeboende eldre for å kunne bidra til å styrke helse, velbefinnende, pleie og omsorg for eldre mennesker i fare for underernæring. Fire delstudier (I, II, III, IV) med tre studiegrupper, ble gjennomført. De spesifikke målene for studiene var: Å teste psykometriske egenskaper til de norske versjonene av ”the Nutritional Form For the Elderly”, NUFFE, og ”the Self-care Ability Scale for the Elderly”, SASE, blant eldre hjemmeboende personer (I), og å undersøke og beskrive egenomsorg i forhold til mat og måltider hos hjemmeboende eldre (II, III, IV). De to første studiene i prosjektet er kvantitative (I, II) med et randomisert utvalg av 158 eldre (65+ år) hjemmeboende personer. Et tilsendt spørreskjema (I, II) som inneholdt instrumentene NUFFE, SASE, ”the Appraisal of Self-care Agency (ASA) scale”, kortversjonen av ”the Mini Nutritional Assessment” (MNA-SF), et instrument i forhold til opplevelse av sammenheng, Antonovskys SOC-skala, og bakgrunns- og helserelaterte spørsmål, ble anvendt. Reliabilitet for NUFFE og SASE ble vurdert i forhold til homogenitet. Validitet ble vurdert i forhold til samtidig validitet med lignende instrumenter og begrepsvaliditet (I). Sensitivitet, spesifisitet, positive og negative prediktive verdier ble vurdert med hensyn til å identifisere poenggrenser for høyere og lavere egenomsorgsevne (SASE) og for risk og ikke-risk i forhold til underernæring (NUFFE) (I). Det ble gjennomført en kartlegging i forhold til risiko for underernæring ved anvendelse av NUFFE, og resultatene ble relatert til selvrapportert egenomsorgsevne, opplevelse av sammenheng og svar i forhold til bakgrunns- og helserelaterte spørsmål (II). Kvalitative intervjuer om erfaringer i forhold til egenomsorg ble gjennomført med 11 av de eldre personene som hadde blitt identifisert til å være i risiko for underernæring. En beskrivende fenomenologisk metode ble anvendt (III). Den fjerde studien (IV) ble designet som en case studie basert på en intervensjon. En studiesirkel ble etablert for å støtte egenomsorg i forhold til mat og måltider i hverdagen hos to eldre hjemmeboende personer (65+ år). Disse deltok i tre samlinger i løpet av seks måneder. Samlingene ble arrangert av helsepersonell. Effekten av deltakelse i studiesirkelen ble evaluert ved hjelp av målinger av poengskår i forhold til SASE, NUFFE, SOC, ASA og svar i forhold til andre helserelaterte spørsmål. Kvalitative intervjuer ble gjennomført før og etter intervensjonen for å kunne tolke eventuelle endringer ved egenomsorg i forhold til ivaretakelse av mat og måltider (IV). De norske versjonene av SASE og NUFFE var funnet å være reliable og valide instrumenter å bruke blant eldre hjemmeboende personer. Beregnet poenggrense i forhold til SASE på ≥72 som indikerte høy egenomsorgsevne, ble vurdert som tilfredsstillende. Poenggrensen ≥4 som indikerte risiko for underernæring i forhold til NUFFE, ble vurdert til å være for lav og anbefales ikke å anvende. En femtedel av de eldre hjemmeboende ble kartlagt til å være i risiko for underernæring. Disse personene hadde lavere egenomsorgsevne og svakere opplevelse av sammenheng enn de som ikke var i risiko for underernæring. Å bo alene, motta hjelp, hjelpeløshet og inaktivitet var faktorer som var spesielt sårbare i forhold til risiko for underernæring. Å være aktiv ble funnet å være en beskyttende faktor. Å være oppmerksom på matvalg, matvaner og gjøre valg i forhold til matrelaterte aktiviteter kunne være basert på varierende preferanser hos eldre personer som hadde blitt kartlagt til å være i risiko for underernæring og også influert av den kulturelle konteksten. Disse eldres erfaringer viser at helseproblemer kan forringe matlysten, og det å få tilpasset hjelp og støtte og også medisinsk behandling kunne være nødvendig, også for å opprettholde tilfredsstillende matinntak. Egenomsorg som fokuserer på sosiale og fysiske aktiviteter, samt det å engasjere seg, kunne styrke helse og velvære og også stimulere matlysten, og det sosiale aspektet ved måltider var spesielt viktig. Å kunne få hjelp av helsepersonell eller familie når det var behov for det, var viktig for de eldre. Hjelp fra andre kunne være erfart som en mulighet for å opprettholde autonomi i forhold til matrelaterte aktiviteter. Å bli hjelpeløs var fryktet, men det å være avhengig av andre familiemedlemmer kunne også være basert på en gjensidighet av ansvar og ytelser. At det legges til rette for å etablere en dialog mellom de eldre og helsepersonell kan ha betydning for å styrke egenomsorg i forhold til mat og måltider hos eldre hjemmeboende og redusere risiko for underernæring i det det kan stimulere engasjement, bevissthet og kunnskapstilegnelse.