Gråsoneelevens overgang fra ungdomsskole til videregående skole: Har skolesystemet fostret frem en ny funksjonshemming?

Abstract

Denne masteroppgaven handler om gråsoneelevens overgang fra ungdomsskole til videregående skole. Det har vært mye fokus på frafall i den videregående opplæringen de siste årene, og flere tiltak og prosjekter er forsøkt fra flere hold. Jeg har i denne oppgaven stilt spørsmål rundt kommunikasjonen mellom de to skoleslagene, og hvordan gråsoneeleven selv opplever overgangen mellom disse. Kan vi dra det så langt som å si at skolesystemet er blitt funksjonshemmende for denne gruppen elever?

Det ble gjennomført fokusgruppeintervjuer med 10.klasselærerne ved en ungdomsskole, og i en rådgivergruppe fra videregående skole. I tillegg ble det gjort en følgestudie av to gråsoneelever i deres siste semester i ungdomsskolen og deres første semester i videregående skole. Her ble det gjennomført fire enkeltintervjuer med hver.

Per i dag har ikke ungdomsskolen ressurser til å ivareta disse elevene. Siden elevene ikke har noen diagnose, har de ikke i følge regelverket krav på en individuell opplæringsplan. Dette gjør at eleven må følge den vanlige undervisningen uten ekstra støtte. Problemet er at eleven ikke greier det. I sum utgjør dette et potensielt frafall i den videregående opplæringen. Hva gjøres med dette?

Kommunikasjonen mellom gråsoneelev og lærer, lærere seg imellom, skole og hjem, samt ungdomsskole og videregående vil være faktorer som kan gjøre gråsoneelevens situasjon bedre. Men hvordan fungerer dette i praksis? Her er utfordringene store, og veien lang å gå.