ADHD, selvbilde, stigma og mestring

Abstract

Stadig flere barn og unge utredes for, diagnostiseres med og behandles medikamentelt for ADHD. I Norge har nå mellom 3 % og 5 % av alle barn diagnosen ADHD. Folkehelsemyndighetene satser på tidligere utredning og diagnostisering slik at barn kan få hjelp allerede fra barnehagealder.

Temaet for denne oppgaven er ungdommer som har diagnosen ADHD og formålet er å fremskaffe innsikt i hvordan ungdommers selvbilde påvirkes av å ha en psykisk diagnose, gjennom samhandling med mennesker i deres omgivelser.

Oppgaven har et kvalitativt forskningsdesign og datamaterialet er innhentet fra semistrukturerte intervju med 8 ungdommer. Analyseverktøyet er hentet fra grounded theory, og gjennom hele forskningsprosessen har jeg benyttet elementer fra denne filosofien.

Resultatene av analysen indikerer at ungdommene erfarte endringer vedrørende mange betydningsfulle forhold i livet som følge av at de fikk ADHD. De fleste beskrev endringer i hvordan familie, skole eller venner forholdt seg til dem etter at de fikk diagnosen. Mange hadde opplevd stigmatisering og stempling. Både personer som ungdommene samhandlet jevnlig med, slik som medelever og lærere, men også perifere personers fordommer bidro til at ungdommene ble stigmatisert. Flere mestringsstrategier ble mobilisert for å hanskes med denne stigmatiseringen. Eksempler på passering og tildekking kom frem i ungdommenes beskrivelser.

Skolen representerte for mange av ungdommene en arena hvor de hadde problemer med å innfri forventninger, og mye av hjelpen de fikk var til liten nytte for ungdommene.

Midler til forskning innvilges hovedsakelig til prosjekter som har til formål å finne årsaker til ADHD, og som er av biomedisinsk karakter. Denne oppgaven kan tyde på at en større andel av forskningen burde ha tatt utgangspunkt i samfunnsmessige konsekvenser av konformitet, stempling og stigma.

More and more children and adolescents are being examined for, diagnosed with, and treated medicinally for ADHD. Currently, between three and five percent of all children have an ADHD diagnosis. The public health authorities are aiming for earlier examination and diagnosis, in order to provide children with proper help as early as in kindergartens.

The subject for this thesis are adolescents that have been diagnosed with ADHD, and the main purpose is to acquire insight into how these youth´s self is influenced by being diagnosed with such a psychic disorder. This is done by interaction with people from their social surroundings.

For this research qualitative methods have been used, and the data has been obtained from semi-structured interviews with 8 adolescents. The tools used for analysis of already mentioned data are taken from grounded theory, and elements from this approach have been used during the entire research process.

The results of my analysis indicate that the participants had experienced changes in terms of several important relations in their life due to ADHD. Most of them described how family, school personnel or friends had treated them differently after being diagnosed. Many of them had also been stigmatized and stereotyped as a result. The stigma they felt took root in the prejudice of people they had both day-to-day interactions with – such as teachers and friends, as well as more peripheral acquaintances. For many of these youths, school was an arena where they had problems with living up to expectations, and the help they received was of little or no use to them.

Several coping strategies were put into action to abate the stigma they encountered. Examples of passing and covering came to light during their descriptions.

Research funding is granted mainly for projects that aim to discover underlying reasons of ADHD, and are of a bio-medical character. This thesis indicates that more research should be done with a basis of social consequences of conformity, stereotyping and stigma.