Show simple item record

dc.contributor.authorMolden, Thomas Hugaasnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:34:14Z
dc.date.available2014-12-19T14:34:14Z
dc.date.created2013-01-15nb_NO
dc.date.issued2012nb_NO
dc.identifier588222nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-3805-2 (trykt utg.)nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-3806-9 (elektr. utg.)nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/267900
dc.description.abstractI forskning på funksjonshemming møter man problemstillinger knyttet til hvordan funksjonshemming skal forstås som begrep og videre defineres. Dette gjelder både i teoretiske sammenhenger så vel som i mer praktisk bruk. Spesielt tydelig ser man dette i studier hvor kvantitative datakilder som spørreundersøkelser eller registerdata utgjør det empiriske analysegrunnlaget, og hvor utfordringen materialiserer seg i hvordan definisjonen av funksjonshemming konkret skal operasjonaliseres og gjøres til noe målbart. Denne avhandlingen fokuserer hovedsakelig på hvordan funksjonshemming kan defineres og operasjonaliseres ved bruk av data fra surveys, samt å illustrere hvilke empiriske konsekvenser ulike avgrensningsmåter av gruppen funksjonshemmede har for analyseresultater og forskningsutfall. Hensikten med avhandlingen er å vise et utvalg fra mangfoldet av forskjellige definisjoner og operasjonaliseringer av funksjonshemming som i dag er i bruk, og derigjennom gjøre en komparativ utprøving av definisjonene. Hvilke likheter og forskjeller finnes mellom de operasjonaliserte definisjonene som testes ut, og hvordan påvirker definisjonene empiriske resultater for prevalens samt noen andre viktige sosiale indikatorer? I avhandlingen benyttes Levekårsundersøkelse blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007 (LKF) som datagrunnlag. Ett sentralt formål med denne undersøkelsen var å sammenligne anvendelsen av ulike spørsmålsbatteri brukt nasjonalt og internasjonalt for å avgrense hvem som regnes som personer med nedsatt funksjonsevne. Spørreundersøkelsen ble derfor utformet med den hensikt å ha en så bred avgrensing av nedsatt funksjonsevne som mulig, slik at alle som inngikk i studier av personer med nedsatt funksjonsevne, uansett definisjon, ble inkludert i utvalget. I tillegg ble så mange som mulig av de spørsmålene brukt for å avgrense målgruppa i ulike nasjonale og internasjonale undersøkelser tatt med, for derigjennom å kunne avdekke konsekvenser av ulike avgrensinger. Et representativt utvalg av befolkningen på 11 000 personer i yrkesaktiv alder ble screenet, og 7632 personer utgjorde nettoutvalget fra screeningen, hvorav 1948 personer var aktuelle for selve undersøkelsen ut i fra et sett kriterier. Av disse deltok 1652 personer i LKF. Avhandlingen består av fire selvstendige artikler og hvor ulike definisjoner og operasjonaliseringer av funksjonshemming testes ut på ulike måter ved bruk av ett og samme datamateriale. Med utgangspunkt i teoretiske definisjoner av funksjonshemming, undersøker artiklene muligheten for å konstruere operasjonelle avgrensinger av funksjonshemming innenfor fem kategorier; subjektive, administrative, funksjonelle, relasjonelle og sosiale definisjoner. De to sistnevnte blir mer teoretisk behandlet i mangel av å finne gode operasjonelle eksempler brukt i praksis. Resultatene viser at ved å sammenligne definisjonene som måleinstrument på funksjonshemming, framkommer i noen tilfeller likhetstrekk mellom definisjonene, men langt oftere avviker de fra hverandre i hvordan de kategoriserer og avgrenser målgruppen. Dette beror naturlig nok på at de ulike måleinstrumentene eller operasjonaliseringene varierer både med hensyn til spørsmålsinnhold, omfang og kompleksitet i forhold hva som inkluderes i operasjonaliseringen, men også i forhold til hvilke dimensjoner ved begrepet funksjonshemming definisjonene fanger opp. Resultatene viser at ulike operasjonelle definisjoner fanger inn forskjellige populasjoner eller grupper av personer med nedsatt funksjonsevne, og at disse gruppene er mer eller mindre overlappende avhengig av hvilke definisjon man benytter. Forskjellene mellom definisjonene minsker om man kun ser på de med alvorlige funksjonsnedsettelser. Artiklene viser at personer med nedsatt funksjonsevne er en svært heterogen gruppe, der sammensetningen er relativt sensitiv for den konkrete avgrensingen som brukes innenfor ulike operasjonelle definisjoner. Dette tydeliggjør viktigheten av å ha en reflektert bevissthet rundt operasjonaliseringenes betydning ved valg av definisjon, spesielt fordi definisjonsvalg påvirker forskningsmessige utfall og resultater. De empiriske resultatene påvirkes av de ulike operasjonelle definisjonene som benyttes, og artiklenes resultater illustrerer dette tydeligst innenfor viktige indikatorer som prevalens (forekomst av funksjonshemming) og sysselsettingsgrad blant personer med nedsatt funksjonsevne. Variasjonen i estimater over prevalens og yrkesdeltakelsen for personer med funksjonsnedsettelser er stor ved bruk av ulike operasjonelle definisjoner. For komparativ og kumulativ forskning på funksjonshemming skaper dette en stor utfordring både nasjonalt og internasjonalt, og aktualiserer spørsmålet om man bør gå i retning av å utforme et internasjonalt standardisert måleinstrument for å operasjonalisere begrepet funksjonshemming. Forskningens behov er nødvendigvis ikke å finne den beste eller riktige måten å måle funksjonshemming, men snarere å enes om en operasjonell definisjon som kan gi et mer pålitelig sammenligningsgrunnlag for studier i og mellom ulike land, så vel som et mer langsiktig fundament for kumulativt forskning på funksjonshemming i framtida.nb_NO
dc.description.abstractIn research on disability one encounters challenges related to how disability should be understood as a concept and then defined. This applies both in theoretical contexts as well as for more practical use. In particular this is obvious in studies where quantitative data sources such as surveys or registers forms the basis of empirical analysis, and where the challenge is evident when the definition of disability specifically have to be operationalized and made into something measurable. This thesis focuses mainly on how disability can be defined and operationalized by using data from surveys, and the empirical consequences different ways to define and delineate disabled people have on analysis results and research outcomes. The purpose of this thesis is to show a selection from the multitude of different definitions and operationalization of disability that are currently in use, and thus make a comparison of the definitions. What similarities and differences exist between the operationalized definitions being tested, and how do they affect the empirical results of prevalence as well as some other important social indicators? Analysis reported in this thesis is based on data from the national survey of living conditions of disabled people in Norway, 2007 (LCD). One key aim of this survey was to collect data with the purpose to study different disability operationalisations used both nationally and internationally. The survey was designed with the intent to have such a wide definition of disability as possible, so that all target groups included in studies of disabled people, regardless of definition, were included in the sample. In addition, as many as possible of the questions used to refine disabled people in various national and international surveys were included, thereby to determine the impact and consequences of different operationalisations. A representative sample of the Norwegian population of 11 000 persons of working age were screened, and 7 632 persons participated in the screening. Based on a set of criteria, 1 948 persons were candidates for the full survey. Of these, 1 652 persons participated in LCD. The thesis consists of four independent articles. Various definitions and operationalisations of disability are tested and compared in different ways using one dataset. Based on theoretical definitions of disability, the articles examines the possibility to construct disability definitions within five categories; subjective, administrative, functional, relational and social definitions. The latter two are given a more theoretical treatment due to lack of finding good operational examples used in practice. The results shows that different measurements of disability in some cases has some similarities, but far more often they differ from each other in how they categorize and refine the target group. Naturally, this is caused by the measurements different question set, their scope and complexity compared to what is included in the operationalization, but also in relation to different dimensions of the concept of disability they captures. Results show that different operational definitions include different populations of disabled people, and that there is more or less an overlap between the populations depending on which definition one uses. However, the differences between the definitions diminish if we only include people with severe impairments. The articles show that disabled people are a heterogeneous category, where the composition of the group is relatively sensitive to the specific demarcation used in different operational definitions. This illustrates the importance of having a reflective awareness of what impact the choice of definition has, especially because the definition affect research outcomes and results. The empirical results are affected by the different operational definitions used, and the results in the articles illustrates this especially for important social indicators such as prevalence of disability and labour force participation for disabled people. The variations in estimates of prevalence and employment rate for disabled people are significantly large depending on operational definition in use. This poses a major challenge for comparative and cumulative research on disability, and raises the actuality of establishing an international standardised measurement of disability to use in quantitative studies. Rather than searching for the best or optimal way to measure disability, researchers needs to a agree on one operational definition that can provide a more reliable basis for comparison within and between studies and countries, as well as a basis for longer-term cumulative research of disability in the future.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskapnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2012:249nb_NO
dc.relation.haspartPaper 1: Molden, Thomas Hugaas; Tøssebro, Jan. Measuring disability in survey research: comparing current measurements within one data set. Alter - European Journal of Disability Research 2010 ;Volum 4.(3) s. 174-189 https://doi.org/10.1016/j.alter.2010.05.003 - Published under a user lisence https://www.elsevier.com/about/policies/open-access-licenses/elsevier-user-license
dc.relation.haspartPaper 2: Molden, Thomas Hugaas; Tøssebro, Jan. Disability measurements: impact on research results. Scandinavian Journal of Disability Research 2012 ;Volum 14.(4) s. 340-357 https://doi.org/10.1080/15017419.2011.621654 (CC BY 4.0)
dc.relation.haspartPaper 3: Molden, Thomas Hugaas; Tøssebro, Jan. Definisjoner av funksjonshemming i empirisk forskning. I: Funksjonshemming - politikk, hverdagsliv og arbeidsliv. Universitetsforlaget 2009 ISBN 978-82-15-01439-5. s. 39-54
dc.relation.haspartPaper 4: Molden, Thomas Hugaas; Tøssebro, Jan. Yrkesdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 1973-2010. Tidsskrift for velferdsforskning, 16, 31-47. (CC BY-NC 4.0)
dc.titleFunksjonshemming – definisjoner, operasjonaliseringer og konsekvenser i empirisk forskningnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskapnb_NO
dc.description.degreePhD i sosialt arbeidnb_NO
dc.description.degreePhD in Social Worken_GB


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record