Satisfaction with life in adolescents:: The role of potential health promoting factors

Abstract

The present master’s thesis comprises an investigation of the biopsychosocial health model and the broaden-and-build theory of positive emotions for use within a health promoting context in an adolescent sample. It also comprises an investigation of leisure time physical activity and self-esteem as potential promotive factors of satisfaction with life. The thesis further investigates the relationship between satisfaction with life, leisure time physical activity, and self-esteem in adolescents. Thorough description and conceptualization of all measurements are provided, in addition to a conceptualization of the adolescent maturation period. Empirical evidence suggests that there are several relationships among the three constructs and that they influence one another. Physical activity, life satisfaction, and self-esteem might influence one another both directly and indirectly through other outcomes. The theoretical relationships also propose that positive emotions or personal resourced, resilience, and flourishing promoted through positive emotions can influence both participating in leisure time physical activity and level of life satisfaction and self-esteem in adolescents because all aspects in life mutually influence one other.

Results showed that a higher frequency of leisure time physical activity was positively associated with both increments in life satisfaction and self-esteem among the adolescents in the survey. Increased self-esteem was also positively associated with increments in life satisfaction levels. Adolescent boys reported higher mean levels of life satisfaction and self-esteem than their female counterparts, whereas younger adolescents reported higher life satisfaction levels than the older adolescents. An indirect effect test based on a bootstrap macro showed a significant indirect effect between leisure time physical activity and satisfaction with life, and showed also that this relationship was partly mediated by self-esteem. Girls and younger adolescents scored higher on the outcome variable life satisfaction than did their contrary peers when all initial constructs in the model were controlled for.

Mastergradsoppgaven omfatter en undersøkelse av hvorvidt den biopsykososiale helsemodellen og broaden-and-build teorien om positive emosjoner kan brukes for å undersøke helsefremmende kontekster for en ungdomspopulasjon. Den omfatter også en undersøkelse av fysisk aktivitet i fritiden og selvfølelse som potensielle helsefremmende faktorer i relasjon til tilfredshet med livet. Avhandlingen undersøker videre relasjonene mellom tilfredshet med livet, fysisk aktivitet i fritiden og selvfølelse hos ungdommer. En grundig beskrivelse og konseptualisering av alle målene er fremstilt, i tillegg til konseptualisering av ungdomsperioden. Empiriske funn antyder at de tre begrepene er relatert til og påvirker hverandre. Fysisk aktivitet kan fremme tilfredshet med livet og økt selvfølelse, og økt selvfølelse kan fremme økt tilfredshet med livet hos ungdommene både direkte og indirekte gjennom andre utfallsvariabler. De teoretiske sammenhengene foreslår også at positive emosjoner eller personlige ressurser, motstandsdyktighet (resiliens) og et blomstrende liv (flourishing) fremmet gjennom positive emosjoner kan påvirke både deltagelse i fritidsaktiviteter som fysisk aktivitet, tilfredshet med livet og selvfølelses nivået hos ungdommer på grunn av at alle aspekter ved livet påvirker hverandre gjensidig.

Resultatene viste at en høyere frekvens av deltagelse i fysisk aktivitet i fritiden var positivt assosiert med både økninger i livs tilfredshet og i selvfølelsen hos ungdommene i undersøkelsen. Økt selvfølelse var også positivt assosiert med økninger i nivået av tilfredshet med livet. De mannlige ungdommene rapporterte høyere gjennomsnittsnivå av tilfredshet med livet og selvfølelse enn jentene, mens de yngre ungdommene rapporterte høyere tilfredshet enn de eldre. En test av indirekte effekt basert på en bootstrap makro viste en signifikant indirekte effekt mellom fysisk aktivitet i fritiden og tilfredshet med livet, og at denne sammenhengen ble delvis mediert av selvfølelse. De kvinnelige og yngre ungdommene oppnådde en høyere skår på utfallsvariabelen, tilfredshet med livet, enn de mannlige og eldre ungdommene når alle de andre variablene i modellen var kontrollert for.