| dc.description.abstract | Bakgrunn: Sosial- og Helsedirektoratet publiserte i 2008 rapporten mennesker med alvorlig psykisk lidelse og behov for særlig tilrettelagte tilbud, som bidro til at det ble øremerket 50 millioner kroner til utprøving av ACT- modellen og lignende samarbeidsmodeller. Dette ble gjort i håp om å forandre på at det forsatt er brukere som opplever å stå fast mellom kommunen og spesialisthelsetjenensten, til tross for økt fokus på dette blant annet gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) og nå samhandlingsreformen. ACT (Assertive Community Treatment) er en modell for oppsøkende virksomhet som retter seg mot personer med dobbeltdiagnoser, og kommer opprinnelig fra USA. Det første pilotprosjektet i Norge kom i 2005-2006, men siden de øremerkede midlene i 2009 har det blitt etablert flere team og teller nå fjorten team på landsbasis. ACT- teamet i Trondheim ble opprettet i 2009 og er et samarbeid mellom flere kommuner og spesialisthelsetjenensten. Deres samarbeid med botiltak psykisk helse (et botilbud for personer med psykiske lidelser, hvor noen også har rusproblematikk) er av interesse fordi beboere ikke umiddelbart kan plasseres i ACT sin målgruppe. På bakgrunn av at teamet ut ifra ACT- modellen hovedsakelig skal arbeide med brukere som har lite eller ingen kontakt med tjenesteapparatet.
Formål: Oppgavens formålet er å gi innspill i forhold til hvilke funksjoner oppsøkende team kan ha ovenfor kommunen, her botiltak, og i forholdet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten med tanke på opplevelse av avstand/nærhet mellom de to nivåene. De ansattes opplevelse av samarbeidet med vekt på hvilke gevinster de mener samarbeidet kan gi både for dem selv og brukerne er derfor vesentlig.
Metode: Oppgaven er kvalitativ og datainnsamlingen bestod av ni dybdeintervju (fire fra ACT- teamet og fem fra botiltak psykisk helse), observasjoner samt deltagelse på nettverkssamling for landets ACT-team. Tilnærmingen til materialet er abduktiv/induktiv og bygger på et hermeneutisk fenomenologisk vitenskapsfilosofisk utgangspunkt. Behandlingen av datamaterialet har tatt utgangspunkt i analysefasene til grounded theory, og dataprogrammet NVivo9 ble brukt som redskap for å systematisere og få oversikt over dataene. 2
Funn: ACT- teamet har ifølge informantene en veilednings-, container-, og brobyggerfunksjon for de ansatte i botiltak psykisk helse. Disse funksjonene har gevinster som kan ses som helsefremmende effekter av samarbeidet, da de bidrar til at ansatte i botiltakene klarer og stå i jobben sin. De ulike funksjonene bidrar også til å styrke det Danbolt, Kjønsberg og Lien (2010) kaller gjensidighetskunnskap, som fremheves som den mest betydningsfulle faktoren når det gjelder opplevelsen av samarbeidet på tvers av nivå. Å ha kunnskap om hverandres arbeidsoppgaver, rammer og kompetanse synes å bidra til å redusere opplevelsen av avstand samtidig som det fremmer følelsen av verdsetting av egen kunnskap, kompetanseoverføring og utvikling av samarbeidet. Ovenfor beboerne har ACT- teamet en behandlingsfunksjon men også en rolle som de beskriver som "besteforeldre", som innebærer en risiko for overlappende oppgaver og konkurrerende relasjoner.
Konklusjon: Oppgavens konklusjon er dermed at oppsøkende team som ACT kan ha en brobyggerfunksjon i samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Samtidig som samarbeidet med botiltakene kan gi helsefremmende effekter for de ansatte gjennom å opprettholde en balanse mellom jobbkrav og jobbressurser, som er avgjørende for å unngå utbrenthet. Dette på bakgrunn av at deres veilednings- og containerfunksjon gir rom for utløp av frustrasjoner, feedback, kunnskap om brukernes diagnoser og andre perspektiver på egen praksis. På grunnlag av et forhold basert på gjensidig respekt, forståelse for de andres arbeidshverdag og anerkjennelse av hverandres kompetanse. For brukernes del kan gevinstene av dette samarbeidet føre til økte muligheter for arbeid med bedringsprosesser i boligene. Samarbeidet er derfor nyttig for beboerne, noe som viser betydningen av lokale tilpasninger i implementering av internasjonale modeller i en norsk kontekst. | nb_NO |
