Planlagte lesbiske familierkontroverser og kunnskap: Familierettslige spørsmål i lys av samfunnsdebatten

Abstract

Tema for avhandlingen er samkjønnede familier som fenomen med spesielt fokus på fremveksten av planlagte lesbiske familier i Norge. I avhandlingen rettes oppmerksomheten først og fremst mot å forstå denne type familier i lys av samfunnsendringer. Et viktig anliggende har vært å se nærmere på sentrale utviklingstrekk i fremveksten av lesbiske familier, i lys av det skiftende familiepolitiske og juridiske rammeverket de til enhver tid har vært omgitt av. Utformingen av prosjektet og dets problemstillinger er derfor tett på den rettighetspolitiske prosessen knyttet til rettigheter for planlagte lesbiske familier, en prosess som har akselerert hurtig underveis i prosjektperioden.

Avhandlingen består av fire artikler, samt en innledende sammenskriving. Det empiriske datamaterialet for avhandlingen er i hovedsak kvalitative dybdeintervjuer med lesbiske mødre og dokumenter som grunnlag for kvalitativ innholdsanalyse.

Avhandlingen bidrar til å synliggjøre samkjønnede familier som fenomen, ved å beskrive mangfoldet av hva samkjønnede familier kan være. Den bidrar også til å vise at det biologiske prinsipp, som et sentralt rettsprinsipp innenfor barne- og familieretten, tillegges ulik vekt og anvendes på forskjellige måter. På den måten avkles det biologiske prinsipp, i betydningen av å være et universelt prinsipp. Prosjektet viser også at forskningsbasert kunnskap om barnas oppvekstsvilkår ble gitt så lav prioritet i lovarbeidet om assistert befruktning for lesbiske par at det skapte tvil om kunnskapsstatus på området. Samtidig vises det til at det foreligger mer forskningsbasert kunnskap om barnas situasjon, som samlet sett støtter opp om innføringen av denne loven. Prosjektet reiser også spørsmål angående innføringen av assistert befruktning, og med den muligheten for fastsettelse av medmorskap. I og med at muligheten for fastsettelse av medmorskap er ufravikelig knyttet til assistert befruktning, kan lesbiske par bli stilt overfor et mulig (etisk) dilemma, som består av å velge bort en far til fordel for donor, for på den måten å sikre juridiske bånd mellom sosial mor og barnet, samt å sikre jevnbyrdighet i parrelasjonen mellom de voksne. Avslutningsvis trekkes det paralleller mellom sentrale utviklingstrekk i fremveksten av lesbiske familier og dagens debatt om surrogati.