Coaching og faglig veiledning i sosialt arbeid: Det er jo mennesker som fungerer. Det er ikke metoder, ikke sant.

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse om coaching og faglig veiledning i sosialt arbeid. Jeg har intervjuet syv personer som har forbindelse til sosialt arbeid som arbeidsfelt. Formålet med undersøkelsen har vært å utforske hvilke forskjeller og likheter informantene har opplevd mellom coaching og faglig veiledning, samt hvilke tanker de har om bruk av coaching i sosialt arbeid.

Resultatene viser at informantene er delt i synet på om coaching utgjør et eget fagfelt som har flere likheter med veiledning, eller om coaching er en del av samlebegrepet veiledning. Faglig veiledning har hovedfokuset på den faglige utviklingen og inneholder mye refleksjon, mens coaching har fokus på hele livssituasjonen og er mer handlingsorientert. Kompetansen til coachen/veilederen oppfattes som en av hovedforskjellene. En coach har ikke nødvendigvis fagkunnskap om feltet til den som blir coachet, slik som en veileder har. En del informanter opplevde at coachingprosessen derfor ikke inneholdt den samme refleksjonen rundt faglige og etiske problemstillinger. Flere merket likevel positive endringer i sin arbeidssituasjon eller på andre områder som følge av coachingen og betraktet det som en fordel at coachen bidro med et perspektiv utenfra. Coachen oppfattes som en pådriver og motivator, mens en faglig veileder er en sentral støtte i arbeidshverdagen som bidrar til å forebygge utbrenthet og sekundær traumatisering.

Et fellestrekk mellom faglig veiledning og coaching er at den veiledede går gjennom en prosess. Målet er faglig eller personlig utvikling. Informantene mener at en del av virkemidlene i metodene er like, for eksempel evnen til å stille spørsmål og skape en god dialog. Samtidig brukes virkemidlene ofte på nye måter eller med et annet formål i coaching. Relasjonen oppleves som viktig innenfor begge metodene. Hvis relasjonen er god, tilegges ikke selve metoden så stor betydning.

Coaching betraktes hovedsakelig som et supplement til faglig veiledning og noe man kan ta i bruk ut fra ulike behov. De fleste informantene tror at coaching kan være positivt for klienter i sosialt arbeid. For å sikre den faglige kvaliteten ved bruk av coaching i sosialt arbeid, kan en kombinasjon av en grunnkompetanse i sosialt arbeid og et kurs i coaching være en løsning.

The focus in this master thesis is coaching and supervision in social work. The empirical foundation is based on qualitative interviews with seven female social workers. I wanted to explore their experiences of the differences and similarities between coaching and supervision, and their reflections on use of coaching in social work.

The results show that one group of the participants believes that coaching constitute a separate field with many similarities to supervision, while the other group see coaching just as one of many word in the concept of supervision. The main focus in supervision is professional development and reflection. Coaching is focused on development in a holistic perspective and is more action-oriented. The required expertise differs in coaching and supervision. The coach does not necessarily have competence in the field he is working in, while a supervisor does. The participants think that this is one of the differences between coaching and supervision with most impact on the experience of the method. Coaching does not include the same reflections regarding ethical and professional dilemmas as supervision. Many of the participants still experienced positive changes in their situation at work or in other life areas and saw the advantage of a perspective from another field. The coach has the role of a motivator and promoter, while the function of the supervisor is to be a support in the daily work and help the social workers prevent burnout and secondary traumatization.

Both coaching and supervision means that the supervisee goes through a process. The goal is either personal or professional development. The participants believe that many of the tools are similar in coaching and supervision, for example asking questions and facilitate dialogue. However, the tools are often used in different ways or with different purposes. The relationship between the coach or supervisor and the supervisee is very important in both coaching and supervision. The method becomes less important if the relationship is good.

The participants find coaching mainly as a supplement to supervision and believe that the methods can meet different needs. Most of the participants think that coaching can be a positive contribution for the clients. To ensure the professional quality and the ethical assessments using coaching in social work, a combination of a bachelor degree in social work and a course in coaching can be the solution.