Sosioøkonomiske oppvekstvilkår og infeksjoner hos barn i kontakt med helsevesenet

Abstract

Objective. The objective of the study was to examine whether there could be correlations between socioeconomic conditions of growing up and contact with the healthcare system due to infections in small children. Knowledge about a prospective correlation must be used to develop preventive measures. This knowledge is crucial for healthcare providers who meet the youngest children. They will be able to be more aware of possible risk groups and to start performing the necessary preventive measures in time. The study also examines whether there are socioeconomic inequalities in the experiences of the parents meeting with the health care system. Knowledge about this will be decisive to make the meetings with the healthcare system more adaptive and action-oriented.

Methods. The study was conducted as a survey in select kindergartens in the municipality of Trondheim. 95 parents/children made up the selection. The socioeconomic indicators used were education, occupation and income. Both parametric and non-parametric analysis was used.

Results. This study showed no socioeconomic correlations in contacting the health care service because of an infection in a child, with one exception. We find that fathers with less income contact the health care system more often because of otitis in their child than fathers with a higher income do.

Discussion. The discussion is mostly about how the methods and the design of the study can have interfered with the results. It is also discussed whether public initiatives, individualism and flow of knowledge can have contributed to the results.

Formål. Formålet med studien var å undersøke om det kunne finnes sammenheng mellom sosioøkonomiske oppvekstvilkår og kontakt med helsevesenet på grunn av infeksjoner hos småbarn. Kunnskap om en eventuell sammenheng må brukes for å utvikle forebyggende tiltak. Kunnskapen er av spesiell betydning for helsepersonell som møter de minste barna. Helsepersonellet vil kunne være mer oppmerksomme på eventuelle risikogrupper og igangsette nødvendige tiltak i tide. Studien undersøker også om det finnes sosioøkonomiske ulikheter i erfaringene fra møtet med helsevesenet. Kunnskap om dette vil være avgjørende for å gjøre møtene med helsevesenet mer tilpassede og handlingsrettede.

Metode. Studien ble gjennomført som en spørreundersøkelse i utvalgte barnehager i Trondheim kommune. 95 foreldre/barn utgjorde utvalget. Sosioøkonomiske indikatorer var utdanning, yrke og inntekt. Det ble benyttet både parametriske og ikke-parametriske analysemetoder.

Resultater. Analysene ingen sosioøkonomiske sammenhenger med kontakt med helsevesenet på grunn av infeksjon hos barnet, med ett unntak. Vi finner en forskjell i fedrenes inntekt mellom gruppene som har tatt kontakt/ikke har tatt kontakt med helsevesenet på grunn av ørebetennelse hos barnet. De som har tatt kontakt tjener mindre enn de som ikke har tatt kontakt.

Diskusjon. Diskusjonen dreier seg i størst grad om hvorvidt metode og studiedesign kan ha hatt innvirkning på resultatene. Det diskuteres også om de offentlige tiltak for å utjevne sosiale ulikheter blant barn, og individualisme og tilgang til kunnskap kan ha en medvirkende årsak på resultatene.