Klasseblikk på et barnevern i vekst

Abstract

Avhandlingen belyser hvordan klasse og status virker inn på forekomst av klientskap i barnevernet, og begrepene klasse og status brukes som mål på ulikhet. Med ulikhet forstås at noen individer og grupper har tilgang til flere goder og muligheter enn andre. Studien forsøker å integrere betydningen av klasseulikhet i forhold til mikronivået: hvordan vi tenker og handler, og samfunnsmessige strukturer: hva vi har og hvordan vi posisjonerer oss ut i fra det.

Datamaterialet består av en tverrsnittsundersøkelse med 715 foreldre som har barn som var/er registrerte som klienter i barnevernet. I tillegg er det gjennomført gruppeintervju med 16 barnevernarbeidere fra 4 ulike barneverntjenester i Norge. Studien benytter også registerdata om barneverntjenestene i Norge og Australia.

Analysen av barnevernfamilienes klassetilhørighet viser at det er tydelige klasseskiller som avtegner seg i barnevernet. Det er foretatt et analytisk skille mellom velferds – og kjernebarnevernet. Velferdsbarnevernet forstås som virksomhet myntet på å bedre barnas levekår jf. Lov om barneverntjenester § 4-4, første ledd, mens kjernebarnevernet handler om å beskytte barn fra omsorgssvikt jf. § 1-1 første ledd. Overrepresentasjonen av lave klasser er størst i det som kan betegnes som velferdsbarnevernet. Også i kjernebarnevernet finnes tydelige klasseforskjeller, blant annet i forhold til type tiltak og i grunnlaget for å iverksette tiltak overfor ulike klasselag. Analysene viser at det er i de prediktive beslutningene klasse betyr mest for forekomst av klientifisering. Det argumenteres for at klassebarnevernet henger sammen med en materiell – og moralsk dimensjon. Den materielle dimensjonen har betydning for hvorfor de laveste klassene i større grad ønsker kontakt med, og/eller blir meldt til barnevernet. Derfor bidrar den materielle dimensjonen ved klasse til at barnevernet kan komme i en sterkere maktposisjon overfor familier uten tilknytning til arbeidsmarked og arbeiderklassefamiliene.

Betydningene av klasse for klientifisering i barnevernet knyttes til de ulike mandatene barnevernet har. Med andre ord handler klassebarnevernet i stor grad om hvilken sosialpolitikk som føres. Et sentralt mål i den norske familiepolitikken er å gi barn best mulige og like livssjanser. Funnene i denne studien tyder på at dette målet også gjennomsyrer utformingen av barnevernet. Barnevernet i Norge er i stadig vekst både i forhold til ressurser og antall barn med tiltak, og den største tilveksten skjer fordi antall barn med hjelpetiltak har økt vesentlig siden slutten av 1980-tallet. Veksten i barnevernet er ikke noe utpreget norsk fenomen. Også i langt mer nyliberalistiske stater, som i Australia, vokser barnevernet. Forskjellen ligger i at det er virksomheten i velferdsbarnevernet som i størst grad kan forklare veksten i det norske barnevernet. Denne siden av barnevernet er mindre utviklet i Australia enn i Norge.

Med utgangspunkt i funnene, stilles det spørsmål ved om utviklingen i barnevernet er negativt eller positivt diskriminerende for ulike klasselag. På den ene siden kan barnevernets tiltak overfor arbeiderklassefamilier og familier uten arbeidstilknytning knyttes til et ønske om å bedre disse familiers levekår, og på den måten gi barnet bedre livssjanser. På den annen side kan en utvikling hvor de lave klassene klientifiseres være uttrykk for en sosialpolitikk som i mindre grad rommer kollektiv solidaritet

The overall aim of this thesis was to investigate how class and status affect the existence and construction of clienthood in the Norwegian Child Welfare Services (CWS). The study seeks to integrate the micro level (how people reason and act) and the macro level (distribution of goods, opportunities and power).

The dataset consists of a survey of 715 parents from different households, whose children were registered as clients with the CWS. Parents were recruited from 12 different local CWS municipalities. Further, 16 Child Welfare Workers (CWW) were interviewed, categorized into 4 separate groups. The CWW came from 4 different local CWS municipalities. The study also made use of aggregated data from Statistics Norway and the Australian Institute of Health and Welfare.

A class analysis of the families in the CWS displayed significant class differences in terms of the high representation of working class families and families dependent on welfare, particularly their representation in the supportive part of the CWS. However, the analysis also demonstrated class differences between the children in out-of-home care in relation to the type of services provided and the reason for providing these services. The analysis suggest that the class of the family matters more in predictive than retrospective decision-making processes. Further, it is argued that the significance of class is related to both a material and a moral dimension. The material dimension related to class, gives the CWS a distinct position as concern their opportunity to exert power over working class and non-employed families. Moreover, the significance of class is analyzed and discussed in light of the social policies and the different mandates of the CWS. An important principle of Norwegian child and family policies is to equalize children’s opportunities. This principle also pervades the program of the CWS. The Norwegian CWS is experiencing increased service demands, and as a result, more families are becoming CWS clients. This is a development that Norway shares with most Western Child Protection (CP)/CWS systems; however, it is the welfare orientated services which explain most of the growth in the proportion of clients in the population. The welfare orientation is a less developed side of most Anglophone CP systems.

The thesis discusses whether the class differences in the CWS are a result of positive or negative discriminatory processes. Many services provided for lower classes are related to positive discrimination. Certain supportive services aim to improve the living conditions of the child/family and are designed to give marginalized children better opportunities and life chances. On the other hand, increased clientification of lower classes might mirror a change in social policy where ‘collective’ solidarity is losing ground.