| dc.description.abstract | Bakgrunn: Brukermedvirkning står sentralt i nasjonal og internasjonal helsepolitikk, nedfelt i lovverket som en rettighet. Innen rehabiliteringsfeltet er pasientens aktive deltagelse i tillegg ideologisk fundamentert. Det foreligger lite dokumentert kunnskap om brukermedvirkning i somatiske sykehusavdelinger i Norge.
Formål: Denne studien søker å beskrive pasienters og fagpersoners erfaringer med brukermedvirkning i en rehabiliteringsinstitusjon for ervervet hjerneskade. Foruten å kvalitetssikre brukermedvirkning i den konkrete rehabiliteringsinstitusjonen hvor studien har foregått, har en intensjon vært å bidra til økt kunnskap angående brukermedvirkning på individnivå i norsk helsevesen generelt og i rehabilitering for ervervet hjerneskade spesielt.
Metode: Studien er gjennomført i et kvalitativt design. Informasjon er samlet inn gjennom retrospektive dybdeintervju med 5 pasienter som har vært innlagt for spesialisert tverrfaglig rehabilitering etter ervervet hjerneskade, samt fokusgruppeintervju med 10 fagpersoner som arbeider i samme rehabiliteringsavdeling. Analysen er foretatt ut fra en fenomenologisk og hermeneutisk forståelsesramme, tilnærmingen er beskrevet som induktiv.
Funn: Fem brukermedvirkningsindikatorer går igjen som røde tråder i det empiriske materialet: Faglighet, fellesskap, forståelse, forutsigbarhet og fleksibilitet. Faglighet handler både om at fagpersoner deler sin kompetanse med pasientene, og at fagpersoners ulike roller i det tverrfaglige teamet influerer pasientenes medvirkning. Samhandling mellom fagpersoner og pasienter skjer i fellesskap; i rehabilitering er det noen formelle møtepunkter i forbindelse med mål- og planarbeid, samt at aktørene også forholder seg til hverandre i uformelle settinger. Informanter forteller om hvordan de ulike samhandlingsarenaer både fremmer og utfordrer pasientenes medvirkningsmuligheter. Forståelse reflekterer måten fagpersoner møter og evner å sette seg inn i pasientens situasjon, og hvilken betydning det har for relasjonen mellom partene. Tydelig og gjentatt informasjon om skade, prognose og forløp, samt hverdagens rutiner, timeplaner og møter, bidrar til å skape forutsigbarhet, noe som igjen påvirker pasientenes medvirkning. Fleksibilitet handler om det dynamiske ved fenomenet brukermedvirkning, som indikerer differensiert tilnærming, avhengig av pasientens muligheter for, og ønske om, å medvirke.
Konklusjon: Studien tyder på at relasjonelle forhold legger premissene for brukermedvirkning. Uformelle arenaers betydning for relasjonsbygging mellom aktørene fremheves. Et kjennetegn med brukermedvirkning i rehabilitering etter ervervet hjerneskade, er at graden av medvirkning er relativ i tid; i tidlig fase vil mange pasienter verken ha forutsetninger for, eller ønske om, å medvirke på samme måte som senere i forløpet. Det reflekteres individuelle forskjeller, fagpersonenes utfordring blir å tune seg inn mot den enkelte. For pasientene handler det om å ha kontroll - vite hva som skal skje, bli hørt og kunne påvirke. For å ivareta brukermedvirkning kreves kontinuerlig refleksivt fokus hos fagpersoner og ledelse, - både på det som skjer i den enkelte samhandlingssituasjon, og hvordan rutiner og systemer hemmer eller fremmer medvirkning. | nb_NO |
