| dc.description.abstract | Fra mai til oktober 2019 ble ned- og oppvandrende sjøørret, sjørøye og laks fra Botnvassdraget overvåket ved hjelp av en videotunnel med innbygget stereokamera og lys installert på dypeste punktet i utløpet fra Litjvatnet. Elva ble sperret av med ledegjerde for å lede all fisk gjennom tunnelen. Et digitalt bildebehandlingsprogram analyserte konstant videostrømmen. Når programmet registrerte at en fisk passerte stereokameraet ble denne automatisk registrert med tidsstempel, kroppslengde og svømmeretning. Etter at programmet hadde analysert videostrømmen fra hele sesongen ble hvert enkelt opptak av fisk gjennomgått manuelt for å fastslå art og kvalitetssikre lengde, samt når bildekvaliteten tillot dette, antall fastsittende lakselus og eventuelle skader fra lakselus på den delen av fisken som var synlig på bildet. I alt oppvandret det 2229 sjøørreter og 973 sjørøyer og 77 laks. Hovedparten av sjøørreten (80 %) hadde en kroppslengde på 20-49 cm. Hovedparten av sjørøye (78 %) hadde kroppslengder på 26-35 cm. Det meste av laksen (87 %) som vandret opp var smålaks ( 88 cm). I tillegg vandret det opp 27 fisk som enten var sjøørret, sjørøye eller laks, men som grunnet rask svømmehastighet eller uklare bilder ikke med sikkerhet kunne artsbestemmes. Disse utgjorde 0,8 % av oppvandret fisk. Det ble også registrert to oppvandrende ål, to oppvandrende pukkellaks, samt to oppdrettslaks. Antall oppvandrende sjøørreter i Botnvassdraget på 60 cm eller større representerer mesteparten av gytebestanden av sjøørret i vassdraget. Det ble i 2019 registrert 311 oppvandrende sjøørreter større enn eller lik 60 cm. Det ble registrert 545 flere oppvandrende sjørøye i 2019 (N=973) i forhold i 2018 (N=428). Det vil si en økning på 127 % i antall registrerte sjørøye. Det var ingen brudd i ledegjerdet i perioden sjørøya hovedsakelig vandret opp i hverken 2019 eller i 2018, så det antas at tilnærmet all sjørøye ble registrert begge årene. Det ble registrert 660 flere oppvandrende sjøørret i 2019 enn i 2018, men dette må ses i lyset av at videoovervåkningen varte en måned lengere (til midten av oktober) i 2019 og at et høyt antall sjøørret vandret opp i denne perioden. Tilsvarende medførte den forlengede overvåkningsperiode at det også ble registret vesentlig flere laks (77 mot 15 i 2018), Informasjon om lusepåslag fra videoovervåkning hvor bildekvaliteten er så god at en kan observere eventuelle påslag eller sårskader kan bidra til å få bedre kunnskap om lusesituasjonen i sjøørretens og sjørøyens marine beiteområder og eventuell tidlig tilbakevandring grunnet mye lakselus i fjorden. Lakselus dør og faller av verten etter noen dager i ferskvann, og forlater tilsvarende verten etter en viss tid i brakkvann. Sjøørret, sjørøye og laks som oppholder seg en stund i brakkvann ved elveutløpet i Saksenvika eller i elva nedstrøms videokameraet kan ha derfor ha mistet eventuelle påslag av lus. I slike tilfeller vil det være viktig å legge merke til eventuelle sårskader. Selv om verdiene ikke er eksakte vil overvåkning over år kunne gi et varsel dersom det skulle oppstå høye påslag og skader fra lakselus i det aktuelle området. Tallene på fastsittende hunnlus og sårskader etter lusebitt må regnes som absolutte minimumstall da bildene er tolket konservativt, slik at tvilstilfeller ikke er regnet med. Videre viser videobildene kun den ene side av fisken, slik at det kan være lus og/eller sårskader på baksiden som ikke blir observert. Bildekvaliteten var god nok til å observere eventuelle fastsittende lakselus på den synlige del av fisken på 1935 av 2229 (87 %) oppvandrende sjøørreter. Det ble generelt observert mindre lus og skader etter lus på både sjøørret og sjørøye i 2019 enn tilfellet var i 2018. Jevnfør fangststatistikken var fangstene av sjøørret, sjørøye og laks litt høyere enn i 2017 og 2018. | en_US |
