Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBerg, Beritnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:33:27Z
dc.date.available2014-12-19T14:33:27Z
dc.date.created2010-10-28nb_NO
dc.date.issued2010nb_NO
dc.identifier359477nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-2189-4 (trykt utg.)nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/267700
dc.description.abstractTema for denne avhandlingen er flukt, eksil, integrering og tilbakevending. Den handler om mennesker som har forlatt sine hjemland på grunn av krig og forfølgelse og deres kamp for å skape et nytt og bedre liv i eksil. Den handler også om noen av dem som etter år i eksil har vendt tilbake til hjemlandet. Vi skal møte flyktninger på eksilets ulike stoppesteder: På asylmottaket, som innbyggere i ulike norske kommuner, og etter mange år – enten fortsatt i Norge eller tilbake i hjemlandet. I studier av eksilet beskrives ofte tilbakevendingen som ”eksilets punktum”. Samtidig ser vi at de fleste flyktninger som er innvilget opphold i Norge faktisk blir boende. Betyr det at de fortsatt betrakter seg selv som flyktninger, eller er det andre måter å avslutte eksilet på? Hva med dem som pendler mellom hjemlandet og Norge? Hva med alle dem som velger å bli i Norge, men drar til hjemlandet på ferie eller beskriver hjemlandet som et sted de vil flytte tilbake til når de blir gamle? Hvilken betydning har utviklingen av transnasjonale nettverk for flyktningers opplevelse av tilhørighet – både til opprinnelseslandet og det nye vertslandet? Hva er hjemland etter år i eksil? Et tema som ligger under flere av spørsmålene over er spørsmålet om hvor lenge du er flyktning. Hvor lenge er det relevant å bruke dette som en identifikasjon, og hvor lenge er dette en relevant identitetsmarkør? Hva tenker flyktninger selv, og hvordan håndteres dette av omgivelsene? Eksilprosessen kan ta ulike former – og avsluttes på ulike måter. Den vil uansett ha noen fellestrekk: • Den påvirkes av både individuelle forutsetninger og ytre betingelser • Den påvirkes både av situasjonen i eksil og i hjemlandet • Den påvirkes både av din egen innstilling og omgivelsenes vilje og evne til å gi deg innpass og muligheter • Den påvirkes av tidsfaktoren Flyktningene i mitt materiale representerer forskjellige tilpasninger til sin eksiltilværelse, og de representerer ulike erfaringer når det gjelder avslutningen av eksilet. De aller fleste har en sterk hjemlandsorientering, men denne leves ut på forskjellige måter. Et lite mindretall avslutter eksiltilværelsen ved å vende tilbake til hjemlandet for godt. Flertallet finner tilpasninger som på ulike måter representerer et ”både og”. De blir boende i Norge, samtidig som de opprettholder sterke bånd til hjemlandet. Mange beskriver seg som godt integrert og oppfatter flyktningtilværelsen som et tilbakelagt stadium. Andre strever med å finne en tilpasning som ivaretar behovene til både første og andre generasjon. Noen finner tilpasninger der de tilbringer så mye tid i hjemlandet som mulig, selv om de bor i Norge. For enkelte kan dette få karakter av en form for ”pendling”. I andre familier har løsningen blitt at familien bor atskilt – noen i Norge, de øvrige i hjemlandet. Vi har også sett eksempler på familier som har prøvd å vende tilbake til hjemlandet, men av ulike årsaker har reinnvandret til Norge. Selv om eksiltilværelsen både leves og avsluttes på ulike måter, lever de aller fleste en form for transnasjonale liv. Båndene til hjemlandet opprettholdes f eks gjennom reiser, hyppig telefonkontakt og chattegrupper på internett. I tillegg vedlikeholdes kontakten innad i eksilmiljøet – gjennom felles markering av høytider, gjennom kulturelle aktiviteter og gjennom å videreføre språk og tradisjoner til neste generasjon. De økonomiske forpliktelsene mange flyktninger har overfor slekt og venner, bidrar også til å forsterke hjemlandsorienteringen. Avhandlingen består av ni kapitler. De første fire kapitlene utgjør avhandlingens bakgrunnsdel (del I). Her presenteres bakgrunn for valg av tema og problemstillinger, og her settes problemstillingene inn i en politisk og teoretisk ramme. Sentrale begreper og perspektiver som blir diskutert i denne første delen er blant annet: eksil og identitet, kultur og etnisitet, diskriminering og rasisme, interseksjonalitet og transkulturalisme, og integrasjon og tilbakevending, og forståelser av hjem og hjemland. Avhandlingens andre del handler om flyktningenes egne erfaringer, opplevelser og refleksjoner. Her møter vi flyktninger som befinner seg i ulike stadier er av flyktningprosessen. Datamaterialet er hentet fra flere forskningsprosjekter, gjennomført i løpet av det siste tiåret. Dette materialet er supplert med et erfaringsmateriale, samlet inn over en 30-årsperiode.nb_NO
dc.description.abstractThe theme of this thesis is refuge, exile, integration and repatriation. It’s about people who have left their homeland because of war and persecution and their struggle to make a new and better life in exile. It is also about some of them who after years in exile have returned to their homeland. Through this thesis we will meet refugees in different stages of their exile process: At the reception centre, as inhabitants in different Norwegian municipalities, and after many years – either still in Norway or back in their homeland. Studies of the exile situation often describe the repatriation as the end of exile – a “last stop”. At the same time we experience that most refugees who are entitled residence in Norway actually keep on living here. How should this be interpreted? Do they still think of themselves as refugees, or are there other ways of terminating the exile? What about the ones who are commuting between homeland and Norway? And what about all of them who choose to stay in Norway, but are visiting their homeland in holidays or describe their homeland as a place they want to move back to when they are getting old? What influence has the development of transnational network for the refugee’s experience of belonging? An underlying theme is the question: For how long time does exile last? For how long is it relevant to use this as an identification, for how long time is this a relevant identity mark? What do refugees think themselves, and how is this handled by the wider environment? The exile process may develop differently – and also be terminated in different ways. Regardless of this it will have certain characteristics in common: It’s influenced by both individual qualifications and external conditionsIt’s influenced by both the situation in exile and in the homelandIt’s influenced by both your attitudes and the environment’s willingness and ability to include youIt’s influenced by the time factor Refugees in my material represent different adaptations to the exile situation, and they represent different experiences when it comes to the termination of the exile. Most of the refugees have a strong orientation towards their homeland, but it is practiced differently. A small minority terminate their exile by returning to their homeland on a permanent basis. The majority adjust to their situation by a “both – and” strategy. They keep on living in Norway, but at the same they maintain strong ties to their homeland. Many of them describe themselves as well integrated and perceive their exile as something which has been brought to an end. Other refugees struggle to find an adaptation which ensures the needs of both first and second generation. Some refugees find solutions where they are able to spend as much time as possible in their homeland, even if they live in Norway. For some of them this may be like a sort of “commuting”. In other families the solution has been to split the family – some of the family members live in Norway, others live in their homeland. We have also met families who have tried to return to their homeland, but for different reasons have moved back to Norway. Even if you live and terminate your exile in different ways, most refugees (or former refugees) live transnational lives. The ties to the homeland are kept up by for instance travelling, frequent telephone calls and chatting groups on internet. In addition people maintain activities within the exile community through different sorts of celebrations and national festivals, through cultural activities and through transfer of language and traditions to the next generation. The economical responsibilities most refugees have towards relatives and friends in their homeland, also contribute to enforcing the homeland orientation. The thesis includes nine chapters. The first four chapters create the background (part one). Here I present the arguments for my choice of theme and research questions, and I link these questions to a broader theoretical and political framework. Key concepts and perspectives to be discussed in this first part are among others: exile and identity, culture and ethnicity, discrimination and racism, intersectionality and transnationalism, integration and repatriation, and understanding of home and homeland. In part two we meet refugees in different stages in their refugee process. The empirical data is based in several research projects, carried out in the last ten years. The material is supplemented by experiences from the field, carried out over a period of thirty years.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNTNU-trykknb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2010:112nb_NO
dc.titleEksilets stoppesteder: Fra flukt og asyl til integrering og transnasjonale livnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskapnb_NO
dc.description.degreePhD i sosialt arbeidnb_NO
dc.description.degreePhD in Social Worken_GB


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel