Student, som alle andre: En studie av hverdagslivet til studenter med nedsatt funksjonsevne

Abstract

Tema for denne avhandlingen er funksjonshemming og høyere utdanning, hvor hensikten har vært å øke kunnskapen om sammenhenger mellom funksjonshemming og aktiv deltakelse i studentlivet. Studentlivet involverer og er påvirket av forhold også utenfor studiestedet. Derfor er også andre deler av hverdagslivet trukket inn, som boligforhold, transport og de sosiale sidene ved dagliglivet.

Høyere utdanning har stor betydning for muligheten til å få arbeid, og mange studier viser de utfordringene personer med funksjonsnedsettelse møter i arbeidslivet. Det er foreløpig få studier om erfaringer fra høyere utdanning. Internasjonale studier på feltet fokuserer primært på muligheter for deltakelse på studiestedet.

Hensikten i denne studien har vært å få fram stemmene til studenter med nedsatt funksjonsevne. Dataproduksjonen har bestått av tre deler. De 19 informantene skrev tidsgeografisk dagbok i en uke, etterfulgt av et kvalitativt intervju. På bakgrunn av analyser av intervjuene møttes deltakere i mindre grupper til fokusdiskusjoner. Dataproduksjon og analyse er inspirert av grounded theory.

Analysen viser et komplekst bilde av studentenes hverdagsliv, og flere perspektiver er brukt for å skape en forståelse for ulike deler av deres erfaringer. Det tidsgeografiske perspektivet studerer mennesket i tid og rom. Perspektivet tydeliggjør det handlingsrommet studentene hadde innenfor døgnets 24 timer, hvor restriksjoner på ulike nivåer begrenser mulighetene til ønsket deltakelse. Studentenes arbeid med å øke tilgjengeligheten i et samlet studie- og dagligliv krevde samhandling med ansatte ved studiestedet og med representanter for offentlige etater. Erfaringene fra dette diskuteres i lys av Giddens struktureringsteori. I spørsmål om tilrettelegging og i andre møter med kjente og ukjente utfordres studentens forståelse av seg selv. Situasjonene gis forståelse ved hjelp av Goffmans teori om stigma.

Aktivitetsmønstrene viste at studentene brukte mer tid i mange daglige gjøremål enn andre studenter. De brukte også mer tid til søvn og hvile, og studerte minst like mye som gjennomsnittstudenten. Flere erfarte at de måtte redusere studieprogresjonen. Dette førte særlig til utfordringer for de som finansierte studiene ved lån i Statens lånekasse. Studiene ble prioritert og vennskap satt på vent.